Noen ganger viser deler av journaliststanden seg som en dårlig bruktbil; den kan ikke stoles på, leverer det samme bråket om og om igjen, og trenger reparasjon. Et område hvor dette går igjen, er saker som omhandler skatt, og da spesielt dette med skattekutt. Vi leser gang på gang sensasjonspregede oppslag om hvordan milliardærer som Røkke og Hagen får x-antall tusen i skattekutt (som om det skulle være noe galt i seg selv), mens "vanlige" skattebetalere bare får lommerusk.
Man skulle ikke tro dette var så vanskelig å forstå: Hvis man senker en skattesats, er det enkel matematikk at de som betaler mest skatt også får den største reduksjonen. Logisk. Er det noe som helst urettferdig i dette?
Pressens svar på dette ser ut til å være ja. En forholdsmessig lik reduksjon er uinteressant når man heller kan vise til den groteske urettferdigheten i at en som betaler hundre tusen i skatt ikke får like mye i skattekutt som en som betaler mangfoldige millioner.
Hva med det motsatte tilfellet, nemlig skatteøkning? Jeg har til gode å se sensasjonsoppslagene om hvor mye mer skatt Røkke og Hagen må ut med enn den jevne skattebetaler i slike tilfeller. Da er plutselig prosentregningskunnskapene på plass igjen.
Ingen vil påstå at skatteøkning som slår forholdsmessig likt ut er urettferdig, så hvorfor påstår man det da ved skattekutt?
Dette blir ofte satt på spissen ved kutt i formuesskatten, som da - logisk nok - kun kommer de formuende til gode. Er det noe rart ved det? Har du ikke skattepliktig formue, har du heller ingen skatt å redusere. Akkurat som endret firmabilskatt ikke angår de som ikke har firmabil.
Når pressen appellerer til rettferdighetssansen ved å sammenligne skattekutt på denne måten, viser det til helt urealistiske forventninger: At den jevne lønnsmottager kan forvente titusener i skattekutt over natten. Det ville kostet alt for mye og aldri fungert innenfor dagens velferdsstat. Selv lommerusk blir mye når man ganger det med tre millioner skatteytere. Skattekuttene til et fåtall rike er som småpenger å regne.
Det er også tragisk å se hvordan pressen trekker frem milliardærer som Røkke og Hagen som eksempler hver gang skattekutt skal illustreres ("skattefest"), enda disse representerer en helt marginal gruppe (Norge har 40 ligningsmilliardærer). Denne håndfull superrike blir gang på gang brukt som ufrivillige trumfkort i skattedebatter der man diskuterer forhold som omfatter hundretusenvis av nordmenn som økonomisk sett er på en helt annen planet.
Det blir som å illustrere virkningen av alkoholavgift ved å vise til hvilke utslag det gir for vinsamlere.
Skattesystemet skal være rettferdig og gi staten inntekter. Pressen kunne heller med fordel satt søkelys på i hvilken grad omfordeling skal være en del av systemet, og hvorvidt det er rettferdig at man i dag kan pålegges en skattebyrde flere ganger inntekten og som virker konfiskatorisk.
Så om det er kunnskapsløshet eller en politisk agenda som ligger bak? Ikke vet jeg, men det er i hvert fall ikke opplysende journalistikk.
Viser innlegg med etiketten politikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten politikk. Vis alle innlegg
mandag 2. november 2015
fredag 12. april 2013
Kuler og krutt for 10 000 000 000 000 kroner året
Verdens samlede millitærutgifter er beregnet til 10 billioner (ti tusen milliarder) kroner årlig (1,73 billioner dollar, 2011). Ikke akkurat småpenger. (Til sammenligning har det norske "oljefondet" brukt 15 år på å nå 4 billioner kroner.)
Man kan filosofere mye over hvordan en vridning i offentlig forbruk kunne forandret verden til det bedre. I sin bok "Pale Blue Dot" kommer forfatter og astronom Carl Sagan (1934-1996) med interessante betraktninger rundt hvor lite av dette enorme beløpet som kunne finansiert en storstilt utforskning med påfølgende kolonisering av vårt solsystem.
Skal menneskeheten overleve i det lange løp er det en forutsetning at vi er forankret andre steder i verdensrommet. Enten klarer vi å utslette oss selv ved å ødelegge dette ene bostedet vi har, eller så vil vi på et eller annet tidspunkt utslettes av asteroidekollisjon eller gammaglimt. Det er bare et spørsmål om hva som skjer først; vår jordiske sivilisasjon vil forsvinne.
USAs Apollo-program - som førte mennesket til månen - kostet 170 milliarder 2005-dollar, dette inkluderte all forskning og utvikling i forbindelse med det 12-årige programmet (1961-1972), herunder 15 Saturn V-raketter. Den gjennomsnittlige årskostnaden for dette var altså godt under 1 prosent av verdens samlede militærutgifter i dag. Det skal med andre ord ikke mye til for å få store ting til å skje.
Vi er en uvesentlighet i kosmos. Vi kjenner ikke til andre livsformer i verdensrommet. Vi har ingen andre steder å reise til. Dette burde være fokuset til menneskeheten. Istedenfor svir vi av ufattelige summer hvert år på krig og terrorbalanse fordi vi ikke klarer å leve sammen. Vi kaller oss avansert, men oppfører oss primitivt.
Kanskje litt passende at vi som en uvesentlighet er så opptatt av uvesentligheter i den store sammenhengen.
Man kan filosofere mye over hvordan en vridning i offentlig forbruk kunne forandret verden til det bedre. I sin bok "Pale Blue Dot" kommer forfatter og astronom Carl Sagan (1934-1996) med interessante betraktninger rundt hvor lite av dette enorme beløpet som kunne finansiert en storstilt utforskning med påfølgende kolonisering av vårt solsystem.
Skal menneskeheten overleve i det lange løp er det en forutsetning at vi er forankret andre steder i verdensrommet. Enten klarer vi å utslette oss selv ved å ødelegge dette ene bostedet vi har, eller så vil vi på et eller annet tidspunkt utslettes av asteroidekollisjon eller gammaglimt. Det er bare et spørsmål om hva som skjer først; vår jordiske sivilisasjon vil forsvinne.
USAs Apollo-program - som førte mennesket til månen - kostet 170 milliarder 2005-dollar, dette inkluderte all forskning og utvikling i forbindelse med det 12-årige programmet (1961-1972), herunder 15 Saturn V-raketter. Den gjennomsnittlige årskostnaden for dette var altså godt under 1 prosent av verdens samlede militærutgifter i dag. Det skal med andre ord ikke mye til for å få store ting til å skje.
Vi er en uvesentlighet i kosmos. Vi kjenner ikke til andre livsformer i verdensrommet. Vi har ingen andre steder å reise til. Dette burde være fokuset til menneskeheten. Istedenfor svir vi av ufattelige summer hvert år på krig og terrorbalanse fordi vi ikke klarer å leve sammen. Vi kaller oss avansert, men oppfører oss primitivt.
Kanskje litt passende at vi som en uvesentlighet er så opptatt av uvesentligheter i den store sammenhengen.
tirsdag 2. august 2011
En enslig norsk galning
Vi skal alle være glade for at det var en enslig norsk galning som utførte de skrekkelige terrorhandlingene 22. juli 2011. Nå slipper vi nordmenn å oppildne hverandre i hatefull retorikk mot land, folk eller religion. Nå slipper vi å generalisere folkegruppen til den enslige norske galningen og stille slitsomme spørsmål rundt utenriks- eller integreringspolitikk. Nå kan vi konsentrere oss om å hate en enslig norsk galning som ikke representerer andre enn seg selv.
Nå kan vi fortelle verden at vi nordmenn reagerer på terrorhandlinger annerledes enn alle andre ville gjort. Alle forbrødres vi og går i fakkeltog, vi møter hat med kjærlighet og står sammen mot ondskapen som ingen andre kan. Igjen er vi best. Hvis du peker en pistol mot meg, løfter jeg en rose mot deg.
Mon det.
Det er vel egentlig ikke så fantastisk at vi ikke går i lynsjetog i gatene eller erklærer krig (ikke det at Norge disponerer noen krigsmaskin), når man ser på faktum: At terroristen (bestemt form entall) er etnisk norsk, opptrådte på egenhånd, ikke representerer noen politisk eller religiøs gruppering som kan ansvarliggjøres, samt atpåtil er fanget og har tilstått. Det tar jo liksom brodden av en kollektiv mobilisering mot en felles fiende.
Hatet er nok like fullt tilstedeværende hos de fleste, men rettet mot en gjerningsmann som allerede er funnet og satt på celle. Da har det mindre for seg å eksponere hatet ved å gå i tog og brenne bilder.
Og det skal vi være glade for.
Alle skjønner at den situasjonen vi nå har, er langt enklere å håndtere - både for politikere, media, deg og meg - enn en situasjon hvor Al Qaida hadde stått bak. Da hadde nok både reaksjoner og retorikk - også fra statsministeren - vært fullstendig annerledes.
De som tror de har funnet gull ved å stille Bush's utsagn etter 9/11 "We will hunt you down" opp mot Stoltenbergs "Vi vil møte angrepet med mer demokrati og åpenhet", mangler fullstendig evne eller vilje til å se de åpenbare forskjellene både mellom situasjonene og tilgjengelige virkemidler.
For det første kan 22/7 på absolutt ingen måte sammenlignes med 9/11, og som følge av dette, heller ikke reaksjonene deretter. Det er rett og slett søkt å sammenligne Stoltenberg med Bush på dette punktet, til det er forutsetningene for ulike. For det andre innebærer ikke de to utsagnene noen motsetninger, og hadde Norge vært i en tilsvarende situasjon som USA etter 9/11, hadde jeg forventet at vår statsminister kom med en tilsvarende offensiv erklæring.
Det eneste man med sikkerhet kan si om de to lands reaksjoner, er at begge hendelsene bandt nasjonen tettere sammen for en kortere periode. Selv om Norge kan bli varig forandret av denne forferdelige hendelsen, er det naivt å tro at vi i det lange løp vil bli et land fyllt av større toleranse og åpenhet, og mindre frykt og ekstremisme.
Ap går ikke overraskende frem på meningsmålingene, i hovedsak på grunn av statsministeren, tror jeg. Så får vi se om det vil vare lenge nok til at Ap med et halmstrå vil klare å klamre seg til regjeringsmakten i ytterligere en periode.
Og overvåkningen - den vil bli trappet opp. Personlig tar jeg gjerne mer overvåkning for å forhindre terror, men spørsmålet er om det ville ha stanset denne enslige norske galningen. Men det er en annen diskusjon.
Nå kan vi fortelle verden at vi nordmenn reagerer på terrorhandlinger annerledes enn alle andre ville gjort. Alle forbrødres vi og går i fakkeltog, vi møter hat med kjærlighet og står sammen mot ondskapen som ingen andre kan. Igjen er vi best. Hvis du peker en pistol mot meg, løfter jeg en rose mot deg.
Mon det.
Det er vel egentlig ikke så fantastisk at vi ikke går i lynsjetog i gatene eller erklærer krig (ikke det at Norge disponerer noen krigsmaskin), når man ser på faktum: At terroristen (bestemt form entall) er etnisk norsk, opptrådte på egenhånd, ikke representerer noen politisk eller religiøs gruppering som kan ansvarliggjøres, samt atpåtil er fanget og har tilstått. Det tar jo liksom brodden av en kollektiv mobilisering mot en felles fiende.
Hatet er nok like fullt tilstedeværende hos de fleste, men rettet mot en gjerningsmann som allerede er funnet og satt på celle. Da har det mindre for seg å eksponere hatet ved å gå i tog og brenne bilder.
Og det skal vi være glade for.
Alle skjønner at den situasjonen vi nå har, er langt enklere å håndtere - både for politikere, media, deg og meg - enn en situasjon hvor Al Qaida hadde stått bak. Da hadde nok både reaksjoner og retorikk - også fra statsministeren - vært fullstendig annerledes.
De som tror de har funnet gull ved å stille Bush's utsagn etter 9/11 "We will hunt you down" opp mot Stoltenbergs "Vi vil møte angrepet med mer demokrati og åpenhet", mangler fullstendig evne eller vilje til å se de åpenbare forskjellene både mellom situasjonene og tilgjengelige virkemidler.
For det første kan 22/7 på absolutt ingen måte sammenlignes med 9/11, og som følge av dette, heller ikke reaksjonene deretter. Det er rett og slett søkt å sammenligne Stoltenberg med Bush på dette punktet, til det er forutsetningene for ulike. For det andre innebærer ikke de to utsagnene noen motsetninger, og hadde Norge vært i en tilsvarende situasjon som USA etter 9/11, hadde jeg forventet at vår statsminister kom med en tilsvarende offensiv erklæring.
Det eneste man med sikkerhet kan si om de to lands reaksjoner, er at begge hendelsene bandt nasjonen tettere sammen for en kortere periode. Selv om Norge kan bli varig forandret av denne forferdelige hendelsen, er det naivt å tro at vi i det lange løp vil bli et land fyllt av større toleranse og åpenhet, og mindre frykt og ekstremisme.
Ap går ikke overraskende frem på meningsmålingene, i hovedsak på grunn av statsministeren, tror jeg. Så får vi se om det vil vare lenge nok til at Ap med et halmstrå vil klare å klamre seg til regjeringsmakten i ytterligere en periode.
Og overvåkningen - den vil bli trappet opp. Personlig tar jeg gjerne mer overvåkning for å forhindre terror, men spørsmålet er om det ville ha stanset denne enslige norske galningen. Men det er en annen diskusjon.
torsdag 14. oktober 2010
La bilen stå annenhver dag? Neppe.
I fjor vinter innførte byrådet i Bergen par- og oddetallskjøring p.g.a. luftforurensing. Det varte kun et par dager, og man hadde ikke anledning til å bøtelegge overtrederne. I dag hørte jeg på radioen at de vurderer dette igjen denne vinteren, og muligens vil bøtelegging bli en sanksjonsmulighet.
For oss blir eventuell bot en kalkulert risiko, for vi kommer nemlig ikke til å la bilen stå annenhver dag. Her er regnestykket som forklarer hvorfor:
Vi bor på Øvsttun, og må være i sentrum på jobb til kl. 08.00. På veien dit skal vi levere vår sønn i barnehagen på Haukeland. For å rekke dette står vi opp kl. 06.30 og kjører vi hjemmefra 07.15, ergo bruker vi 45 minutter på den daglige transportetappen.
Alternativet til bilkjøring blir Bybanen. Da må vi først gå til stoppet på Nesttun (15 min.), ta Bybanen til Brann Stadion/Kronstad (13 min.), gå til og fra barnehagen for levering (30-40 min.), ta Bybanen videre til sentrum (12 min.), totalt 70-80 minutter. Tar vi med eventuell ventetid på Bybanestoppene, samt lengre gangvei til jobb i sentrum, er vi raskt oppe i 1,5 time på den samme transportetappen, altså dobbelt så lang tid! (Medberegnet mindre biltrafikk som følge av par- og oddetallskjøringen vil tidsbesparelsen antageligvis bli enda større.) Dagen vår måtte begynt kl. 05.45.
Hjemover blir det akkurat det samme, og vår toåring som legger seg kl. 19.00 vil ikke være kommet hjem før tidligst kl. 17.00 (vi kan heldigvis gå fra jobb allerede kl. 15.30).
Og hvis man i tillegg til tre timers reisetid og 80 kroner i billetter legger til ufyselig bergensk vintervær, eventuelle baneforsinkelser, dårligere komfort og økt stressnivå, tror jeg ovennevnte løsning på regnestykket fremstår som åpenbar for de fleste. (Muligens med unntak av barnløse sentrumsbeboere med palestinaskjerf og overdreven tro på spleiselaget, som tror at alle kjører bil kun for moro skyld.)
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å innføre begrensninger på bilbruk (skjønt det er andre alternativer), men vi kommer ikke til å la bilen stå.
For oss blir eventuell bot en kalkulert risiko, for vi kommer nemlig ikke til å la bilen stå annenhver dag. Her er regnestykket som forklarer hvorfor:
Vi bor på Øvsttun, og må være i sentrum på jobb til kl. 08.00. På veien dit skal vi levere vår sønn i barnehagen på Haukeland. For å rekke dette står vi opp kl. 06.30 og kjører vi hjemmefra 07.15, ergo bruker vi 45 minutter på den daglige transportetappen.
Alternativet til bilkjøring blir Bybanen. Da må vi først gå til stoppet på Nesttun (15 min.), ta Bybanen til Brann Stadion/Kronstad (13 min.), gå til og fra barnehagen for levering (30-40 min.), ta Bybanen videre til sentrum (12 min.), totalt 70-80 minutter. Tar vi med eventuell ventetid på Bybanestoppene, samt lengre gangvei til jobb i sentrum, er vi raskt oppe i 1,5 time på den samme transportetappen, altså dobbelt så lang tid! (Medberegnet mindre biltrafikk som følge av par- og oddetallskjøringen vil tidsbesparelsen antageligvis bli enda større.) Dagen vår måtte begynt kl. 05.45.
Hjemover blir det akkurat det samme, og vår toåring som legger seg kl. 19.00 vil ikke være kommet hjem før tidligst kl. 17.00 (vi kan heldigvis gå fra jobb allerede kl. 15.30).
Og hvis man i tillegg til tre timers reisetid og 80 kroner i billetter legger til ufyselig bergensk vintervær, eventuelle baneforsinkelser, dårligere komfort og økt stressnivå, tror jeg ovennevnte løsning på regnestykket fremstår som åpenbar for de fleste. (Muligens med unntak av barnløse sentrumsbeboere med palestinaskjerf og overdreven tro på spleiselaget, som tror at alle kjører bil kun for moro skyld.)
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å innføre begrensninger på bilbruk (skjønt det er andre alternativer), men vi kommer ikke til å la bilen stå.
mandag 31. mai 2010
Formynderstaten slår til igjen
I morgen 1. juni 2010 innføres betalingsformidlingsforbud mot utenlandske spilloperatører, altså nettsteder som tilbyr pengespill. Dette vil si at norske banker blir pålagt å sperre folks pengeoverføringer til og fra andre spilloperatører enn Norsk Tipping og Rikstoto.
Det er trist at den norske formynderstaten ikke vil la nordmenn ha frihet til å råde over egen økonomi på denne måten. Jeg spiller på slike nettcasinoer, og for meg er det en kjærkommen adspredelse. Pengene som står på spill tilfører aktiviteten en viss form for spenning, men verken blakker meg eller gjør meg rik. Slik tror jeg det er for den store majoriteten av spillerne. Det mest populære spillet, poker, er også et av verdens mest utbredte kortspill, og både spennende og strategisk interessant.
Hovedformålet med forbudet er angivelig å forhindre spilleavhengighet, og at disse spilloperatørene tilbyr spill som er ulovlig i Norge. Spilleavhengighet er selvsagt et onde, men kun for et lite mindretall av de som spiller på slike nettsteder. Akkurat som alkoholisme er et kjempeproblem for de det gjelder, rammer det kun et lite mindretall av de som nyter alkohol. Å skulle forby alkohol av den grunn, synes temmelig ekstremt.
(Nå kan man hevde at det allerede eksisterer er slikt "forbud", all den tid vi har et statlig monopol for alkoholutsalg, men dette er etter min mening ikke sammenlignbart. Man kan si mye negativt over statlig alkoholmonopolisme, men det er ikke mye å utsette på Vinmonopolets gode vareutvalg. Hadde Norsk Tipping tilbudt en tilsvarende bredde av pengespill i tillegg til Oddsen og Lotto, hadde saken vært litt annerledes.)
Det er merkelig hvordan spilleavhengighet og alkoholisme ikke er et tema for statlig virksomhet som Norsk Tipping og Vinmonopolet, men kun for private aktører som henholdsvis utenlandske spilloperatører og serveringssteder med bevilling. Denne velkjente statlige dobbeltmoralismen har jeg omtalt før.
Dette betalingsformidlingsforbudet er selvfølgelig en politisk "reserveløsning". Den er ment å ramme en type pengespill som allerede er forbudt ved lov i Norge, men hvor forbudet ikke har annen praktisk effekt enn at spilloperatører må etablere seg utenfor Norges grenser.
Dette nye forbudet har (heldigvis) ingen praktisk betydning. Man kan fremdeles enkelt overføre penger til og fra utenlandske spilloperatører ved å benytte utenlandske betalingskort eller mellomløsninger som PayPal som mange allerede benytter til sikker netthandel.
Dette vet lovmakerne, men det er tydeligvis mer fristende å innføre enda en mer eller mindre betydningsløs restriksjon i vårt allerede gjennomregulerte samfunn.
Det er trist at den norske formynderstaten ikke vil la nordmenn ha frihet til å råde over egen økonomi på denne måten. Jeg spiller på slike nettcasinoer, og for meg er det en kjærkommen adspredelse. Pengene som står på spill tilfører aktiviteten en viss form for spenning, men verken blakker meg eller gjør meg rik. Slik tror jeg det er for den store majoriteten av spillerne. Det mest populære spillet, poker, er også et av verdens mest utbredte kortspill, og både spennende og strategisk interessant.
Hovedformålet med forbudet er angivelig å forhindre spilleavhengighet, og at disse spilloperatørene tilbyr spill som er ulovlig i Norge. Spilleavhengighet er selvsagt et onde, men kun for et lite mindretall av de som spiller på slike nettsteder. Akkurat som alkoholisme er et kjempeproblem for de det gjelder, rammer det kun et lite mindretall av de som nyter alkohol. Å skulle forby alkohol av den grunn, synes temmelig ekstremt.
(Nå kan man hevde at det allerede eksisterer er slikt "forbud", all den tid vi har et statlig monopol for alkoholutsalg, men dette er etter min mening ikke sammenlignbart. Man kan si mye negativt over statlig alkoholmonopolisme, men det er ikke mye å utsette på Vinmonopolets gode vareutvalg. Hadde Norsk Tipping tilbudt en tilsvarende bredde av pengespill i tillegg til Oddsen og Lotto, hadde saken vært litt annerledes.)
Det er merkelig hvordan spilleavhengighet og alkoholisme ikke er et tema for statlig virksomhet som Norsk Tipping og Vinmonopolet, men kun for private aktører som henholdsvis utenlandske spilloperatører og serveringssteder med bevilling. Denne velkjente statlige dobbeltmoralismen har jeg omtalt før.
Dette betalingsformidlingsforbudet er selvfølgelig en politisk "reserveløsning". Den er ment å ramme en type pengespill som allerede er forbudt ved lov i Norge, men hvor forbudet ikke har annen praktisk effekt enn at spilloperatører må etablere seg utenfor Norges grenser.
Dette nye forbudet har (heldigvis) ingen praktisk betydning. Man kan fremdeles enkelt overføre penger til og fra utenlandske spilloperatører ved å benytte utenlandske betalingskort eller mellomløsninger som PayPal som mange allerede benytter til sikker netthandel.
Dette vet lovmakerne, men det er tydeligvis mer fristende å innføre enda en mer eller mindre betydningsløs restriksjon i vårt allerede gjennomregulerte samfunn.
torsdag 29. april 2010
Du spiller, ergo synder du
- Gambling er ulovlig - men ikke hvis du gambler hos Staten.
- Det er greit å tjene penger på spillavhengighet - så lenge Staten tjener pengene.
- Det er umoralsk å investere i spillelskaper - men det er greit for Staten å eie et.
- De beste oddsene får man ikke - fordi Staten tilbyr de dårligste.
- Å reklamere for et spillselskap er uetisk - sponsing er jo en Statlig oppgave.
- Poker er et "lykkespill" - det kreves mye mer ferdighet i Statlig lotto.
fredag 19. mars 2010
Hva pokker betyr "spleiselaget" nå igjen?
De fleste vet hvordan et ord kan "ødelegges" ved å si det alt for mange ganger slik at det mister all mening. Ordet "spleiselaget" må jo snart være et av de mest ødelagte ordene for tiden. Så vidt jeg vet er ordet fjernet fra politisk bullshit-bingo fordi det er bombesikkert at det dukker opp i et utsagn fra et regjeringsmedlem eller en politiker på venstresiden.
Hvem har ikke hørt utsagn som "velfedsstaten er et spleiselag som alle må være med på" og "det er viktig at alle er med å bidrar til det norske spleiselaget"?
Hver gang det skal rettferdiggjøres at en skatt må økes eller at en avgift ikke må fjernes, brukes etterhvert så klisjefyllte utsagn som hyller det fantastiske norske skattesystem og ditto velferdsstat som et særnorsk, dugnadspreget og grasrotsk "spleiselag".
Det virker som de er dum nok til å tro at skattene blir mer spiselig for folk om de kaller det bidrag til "spleiselaget". Think again!
Hvem har ikke hørt utsagn som "velfedsstaten er et spleiselag som alle må være med på" og "det er viktig at alle er med å bidrar til det norske spleiselaget"?
Hver gang det skal rettferdiggjøres at en skatt må økes eller at en avgift ikke må fjernes, brukes etterhvert så klisjefyllte utsagn som hyller det fantastiske norske skattesystem og ditto velferdsstat som et særnorsk, dugnadspreget og grasrotsk "spleiselag".
Det virker som de er dum nok til å tro at skattene blir mer spiselig for folk om de kaller det bidrag til "spleiselaget". Think again!
mandag 8. mars 2010
Refleksskatt
Dagens Næringsliv skriver i dag at SV vli gravlegge løftet som ble gitt før valget om å ikke øke skattene. Opp med hendene de som er overrasket.
Det mest utrolige er imidlertid begrunnelsen for at løftet kan brytes: At folk nå har råd til en skatteøkning fordi man nyter godt av lav rente og økt kjøpekraft. Dette løftet hadde visst et vedlegg med liten skrift. Nok en gang får vi altså bekreftet hvor mye verdt et løfte fra en politiker i valgrus er.
Hva vil skje når renten en gang stiger? Vil skatten senkes igjen da? Og hva med de som ikke har gjeld? Har de fått mer penger mellom hendene som føge av lav rente?
Argumentasjonen er altså at siden folk har råd til det, må de betale mer skatt. Og definisjonen av hva man "har råd til", øker mer og mer jo lenger ut på venstresiden man kommer. Det ligger der som en ryggmargsrefleks; folk har fått mer penger (Gud forby!), ergo må skattene økes.
Ikke hører vi snakk om hva skatteøkningene skal brukes til, eller om kanskje Staten kan kutte noen av sine kostnader. Eller det faktum at det er gunstig for land og økonomi at folk har romsligere økonomi som muligjør sparing, investering og økt forbruk som kommer samfunnet til gode.
Alt dette er nok relativt uvesentlig, for sosialistene finner alltid et påskudd for å øke skattene. Så lenge det er uløste oppgaver i samfunnet, vil medisinen alltid være høyere skatter. Prioritering er visstnok et fremmedord, skattene kan jo alltid økes "litt til". Så får vi se da, når skattene når 100 %, om alle samfunnsproblemene er borte vekk (titt tei!).
Men for en ekte sosialist er nok det egentlige formålet med skatteøkninger - om enn uuttalt - å forhindre denne styggedommen som privat rikdom er (fy skam!). Og målet helliger middelet, ikke sant?
Det mest utrolige er imidlertid begrunnelsen for at løftet kan brytes: At folk nå har råd til en skatteøkning fordi man nyter godt av lav rente og økt kjøpekraft. Dette løftet hadde visst et vedlegg med liten skrift. Nok en gang får vi altså bekreftet hvor mye verdt et løfte fra en politiker i valgrus er.
Hva vil skje når renten en gang stiger? Vil skatten senkes igjen da? Og hva med de som ikke har gjeld? Har de fått mer penger mellom hendene som føge av lav rente?
Argumentasjonen er altså at siden folk har råd til det, må de betale mer skatt. Og definisjonen av hva man "har råd til", øker mer og mer jo lenger ut på venstresiden man kommer. Det ligger der som en ryggmargsrefleks; folk har fått mer penger (Gud forby!), ergo må skattene økes.
Ikke hører vi snakk om hva skatteøkningene skal brukes til, eller om kanskje Staten kan kutte noen av sine kostnader. Eller det faktum at det er gunstig for land og økonomi at folk har romsligere økonomi som muligjør sparing, investering og økt forbruk som kommer samfunnet til gode.
Alt dette er nok relativt uvesentlig, for sosialistene finner alltid et påskudd for å øke skattene. Så lenge det er uløste oppgaver i samfunnet, vil medisinen alltid være høyere skatter. Prioritering er visstnok et fremmedord, skattene kan jo alltid økes "litt til". Så får vi se da, når skattene når 100 %, om alle samfunnsproblemene er borte vekk (titt tei!).
Men for en ekte sosialist er nok det egentlige formålet med skatteøkninger - om enn uuttalt - å forhindre denne styggedommen som privat rikdom er (fy skam!). Og målet helliger middelet, ikke sant?
onsdag 11. november 2009
Giske is back!
Trond Giske driter i og spøker med at sjåføren hans råkjørte med ham i bilen (VG Nett 11.11.2009). Jeg tror vi med dette har en klar favoritt til kåringen av årets mest arrogante politiker.
Han kan i hvert fall ikke skryte på seg noe særlig politisk intelligens med slike uttalelser, når alt han trengte å si for at saken skulle dø en stille død, var "beklager, slikt skal ikke finne sted".
Spørs om han hadde hatt denne holdningen også før valget...
(Se også "Giske i manesjen igjen".)
Han kan i hvert fall ikke skryte på seg noe særlig politisk intelligens med slike uttalelser, når alt han trengte å si for at saken skulle dø en stille død, var "beklager, slikt skal ikke finne sted".
Spørs om han hadde hatt denne holdningen også før valget...
(Se også "Giske i manesjen igjen".)
lørdag 10. oktober 2009
"Den gode grådigheten"
Et veldig godt avisinnlegg i Aftenposten 27.08.2009. Skal man virkelig måtte takke stat og regjering for at man utnytter sitt menneskelige potensiale og bli rik og vellykket? At representater for den samme stat og regjering hevder nettopp dette, vitner om en arrogant og narsissistisk tankegang.
Du leser det i sin helhet her.
Du leser det i sin helhet her.
tirsdag 15. september 2009
De har ikke folket i ryggen
Folket har talt, og det er valgsystemet som redder den rød(-grønne) regjeringen. Regjeringen (Ap, Sp, SV) har nemlig kun 47,82 % av de avgitte stemmene i ryggen, og selv om Rødt tas med som støtteparti, klarer faktisk ikke venstresiden med sine 49,14 % å få flere stemmer enn høyresiden (H, Frp, KrF, V) med 49,53 %. (Såkalte "småpartier" ikke medregnet.)
Likevel ender venstresiden antagelig opp med 86 mandater på Stortinget mot høyresidens 83.
Samlet har også venstresiden gått tilbake fra stortingsvalget 2005 (-0,2 prosentpoeng), mens høyresiden har gått frem (+ 0,7 prosentpoeng). Sosialistene har vunnet valget på grunn av systemet, og ikke på grunn av folks støtte. Det har dessverre lite å si for flertallet av stemmegiverne som ikke har ønsket en fortsatt rød(-grønn) regjering.
Artikkelen "Vårt skjeve valgsystem" (BT, 23.01.2009) beskriver på en god måte disse urettferdighetene i valgsystemet.
Likevel ender venstresiden antagelig opp med 86 mandater på Stortinget mot høyresidens 83.
Samlet har også venstresiden gått tilbake fra stortingsvalget 2005 (-0,2 prosentpoeng), mens høyresiden har gått frem (+ 0,7 prosentpoeng). Sosialistene har vunnet valget på grunn av systemet, og ikke på grunn av folks støtte. Det har dessverre lite å si for flertallet av stemmegiverne som ikke har ønsket en fortsatt rød(-grønn) regjering.
Artikkelen "Vårt skjeve valgsystem" (BT, 23.01.2009) beskriver på en god måte disse urettferdighetene i valgsystemet.
torsdag 20. august 2009
Rettferdig med 87,5 % skatt?
Undertegnedes innlegg om den urimelige formueskatten ble tatt inn Dagens Næringsliv 20. august 2009 i noe avkortet form. Artikkelen fra avisen kan du se her. Nedenfor følger teksten slik den var skrevet i sin helhet:
Av all formue på over 1 million kroner skal det betales 1,1 % i formueskatt, det vil si 11 000 kroner for hver million kroner. Hva formuen består av og hvor mye (lite) man tjener, er uten betydning.
Det ser dessverre ut til at alt for få forstår hvor uheldig og urettferdig denne skatten virker. Den desinformasjon som regjeringen og de rød-grønne sprer om formueskatten, vitner i beste fall om uvitenhet og i verste fall om omgåelse av sannheten. De snakker om hvor mange millioner ”de rike” vil spare på at formueskatten fjernes, men faktum er at mange bedrifter og vanlige lønnsmottagere blir urimelig hardt rammet av denne urettferdige skatten, spesielt folk med verdiene bundet opp i familiebedrifter.
Som ledd i et generasjonsskifte har jeg fått overført eierandeler i familievirksomheten. De ligningsmessige verdiene er store, men avkastningen forholdsvis liten. Uavhengig av både egen inntekt og virksomhetens resultat, må likevel formueskatten betales fullt ut. Resultatet er at mens regjeringen preker rettferdighetsprinsippet, må jeg betale nesten hele min inntekt i skatt.
Av min høyst ordinære lønnsinntekt på vel 400 000 kroner skal jeg betale ca 140 000 kroner i inntektsskatt og (til neste år estimert) ca 210 000 kroner i formueskatt, tilsammen ca 350 000 kroner eller 87,5 % av inntekten! Høres dette rettferdig ut?
Formuen består som nevnt av eierskap i virksomhet, og ikke kontanter som kan benyttes til å betale skatten med. Resultatet er selvfølgelig at det må tas ut utbytte for å finansiere skatten. Men det er ikke selvsagt at virksomheten alltid går med overskudd og kan utdele tilstrekkelig utbytte. Uansett ender man opp med å tappe bedriften for penger for å kunne betale skatt, penger som ellers kunne vært benyttet til investeringer, vedlikehold og lønninger.
I verste fall kan resultatet bli at familievirksomheten må selges for at man skal få råd til skatten man må betale for å eie den! Utrolig, men sant.
Det er uforståelig for meg hvorfor man skal beskattes halvt i hjel for noe som ikke er penger eller luksus, men en del av en verdiskapende virksomhet. De ”iboende” verdier har jo ingen betydning for eieren (de kan verken spises eller handles for) før de i tilfelle blir realisert, og i det øyeblikket får jo staten sin rettmessige andel på 28 % skatt.
Finansministeren sier at ”de rike” skal ”flås”. Etter regjeringens standarder er jeg – en småbarnsfamiliefar uten millioninntekt og pengebinge – en av ”de rike”, og jeg skal flås. Jeg bidrar ikke nok, heter det. Over 85 % skatt inn til det såkalte ”spleiselaget” vil nok av mange assosieres med kommunisme snarere enn sosialdemokrati.
Kjære finansminister: Ikke alle med formue er ”rik”. Ikke alle med formue kan skjæres over én kam. Ikke alle med formue kan betale slik høy og urimelig formueskatt! Er dette en problemstilling hun evner å forstå, eller lukker de rød-grønne simpelthen øynene fordi de helst hadde sett at ingen private eier store verdier?
Min situasjon viser formuebeskatningens bivirkninger; den er ikke et rettferdig lite drypp fra de rikes lommebok, men ødeleggende både for bedrifter og privatpersoner. Det hjelper ikke å peke på avisenes lister over folks ligningsformuer og si at 1,1 % forumeskatt er ”lite”, når realitetene er annerledes.
Problemene kan selvfølgelig løses på enkelt vis dersom det er vilje til det. Det beste ville selvsagt være å fjerne formueskatten i sin helhet. Men man kan også ta hensyn til hvorvidt verdier er bundet opp i ”arbeidende kapital” i familieeid virksomhet, og hvorvidt virksomheten går med overskudd eller underskudd. Eventuelt kan man også øke innslagspunktet, eller simpelthen senke skattesatsen. Alt ville vært bedre enn dagens situasjon.
Heldigvis for finansministeren har jeg familie og venner som knytter meg til kongeriket, og staten kan foreløbig fortsette å suge våre privat skapte verdier inn i den bunnløse statskassen uten konsekvenser. Skulle den politiske kursendringen utebli, får jeg derfor nøye meg med å appellere til politisk anstendighet og rettferdighet, og håpe at den sittende regjeringen utvikler gangsyn.
Av all formue på over 1 million kroner skal det betales 1,1 % i formueskatt, det vil si 11 000 kroner for hver million kroner. Hva formuen består av og hvor mye (lite) man tjener, er uten betydning.
Det ser dessverre ut til at alt for få forstår hvor uheldig og urettferdig denne skatten virker. Den desinformasjon som regjeringen og de rød-grønne sprer om formueskatten, vitner i beste fall om uvitenhet og i verste fall om omgåelse av sannheten. De snakker om hvor mange millioner ”de rike” vil spare på at formueskatten fjernes, men faktum er at mange bedrifter og vanlige lønnsmottagere blir urimelig hardt rammet av denne urettferdige skatten, spesielt folk med verdiene bundet opp i familiebedrifter.
Som ledd i et generasjonsskifte har jeg fått overført eierandeler i familievirksomheten. De ligningsmessige verdiene er store, men avkastningen forholdsvis liten. Uavhengig av både egen inntekt og virksomhetens resultat, må likevel formueskatten betales fullt ut. Resultatet er at mens regjeringen preker rettferdighetsprinsippet, må jeg betale nesten hele min inntekt i skatt.
Av min høyst ordinære lønnsinntekt på vel 400 000 kroner skal jeg betale ca 140 000 kroner i inntektsskatt og (til neste år estimert) ca 210 000 kroner i formueskatt, tilsammen ca 350 000 kroner eller 87,5 % av inntekten! Høres dette rettferdig ut?
Formuen består som nevnt av eierskap i virksomhet, og ikke kontanter som kan benyttes til å betale skatten med. Resultatet er selvfølgelig at det må tas ut utbytte for å finansiere skatten. Men det er ikke selvsagt at virksomheten alltid går med overskudd og kan utdele tilstrekkelig utbytte. Uansett ender man opp med å tappe bedriften for penger for å kunne betale skatt, penger som ellers kunne vært benyttet til investeringer, vedlikehold og lønninger.
I verste fall kan resultatet bli at familievirksomheten må selges for at man skal få råd til skatten man må betale for å eie den! Utrolig, men sant.
Det er uforståelig for meg hvorfor man skal beskattes halvt i hjel for noe som ikke er penger eller luksus, men en del av en verdiskapende virksomhet. De ”iboende” verdier har jo ingen betydning for eieren (de kan verken spises eller handles for) før de i tilfelle blir realisert, og i det øyeblikket får jo staten sin rettmessige andel på 28 % skatt.
Finansministeren sier at ”de rike” skal ”flås”. Etter regjeringens standarder er jeg – en småbarnsfamiliefar uten millioninntekt og pengebinge – en av ”de rike”, og jeg skal flås. Jeg bidrar ikke nok, heter det. Over 85 % skatt inn til det såkalte ”spleiselaget” vil nok av mange assosieres med kommunisme snarere enn sosialdemokrati.
Kjære finansminister: Ikke alle med formue er ”rik”. Ikke alle med formue kan skjæres over én kam. Ikke alle med formue kan betale slik høy og urimelig formueskatt! Er dette en problemstilling hun evner å forstå, eller lukker de rød-grønne simpelthen øynene fordi de helst hadde sett at ingen private eier store verdier?
Min situasjon viser formuebeskatningens bivirkninger; den er ikke et rettferdig lite drypp fra de rikes lommebok, men ødeleggende både for bedrifter og privatpersoner. Det hjelper ikke å peke på avisenes lister over folks ligningsformuer og si at 1,1 % forumeskatt er ”lite”, når realitetene er annerledes.
Problemene kan selvfølgelig løses på enkelt vis dersom det er vilje til det. Det beste ville selvsagt være å fjerne formueskatten i sin helhet. Men man kan også ta hensyn til hvorvidt verdier er bundet opp i ”arbeidende kapital” i familieeid virksomhet, og hvorvidt virksomheten går med overskudd eller underskudd. Eventuelt kan man også øke innslagspunktet, eller simpelthen senke skattesatsen. Alt ville vært bedre enn dagens situasjon.
Heldigvis for finansministeren har jeg familie og venner som knytter meg til kongeriket, og staten kan foreløbig fortsette å suge våre privat skapte verdier inn i den bunnløse statskassen uten konsekvenser. Skulle den politiske kursendringen utebli, får jeg derfor nøye meg med å appellere til politisk anstendighet og rettferdighet, og håpe at den sittende regjeringen utvikler gangsyn.
søndag 15. mars 2009
Skjerpet strafferamme for å eie og drive næringseiendom
Finansdepartementet har ute til høring et forslag til forskriftsbestemmelser i forbindelse med en ny metode for formuesverdsettelse av næringseiendom. Beregningsmetoden ble vedtatt under statsbudsjettbehandlingen for 2009, og går i korte trekk ut på at formuesverdi for næringseiendom, typisk utleieboliger, settes til 40 % av kapitalisert utleieverdi som baseres på brutto leieinntekter.
Det legges opp til at den nye verdsettelsesmetoden skal gjøres gjeldende for inntektsåret 2008, og med skattemessig effekt for formuesskattepliktige aksjeeiere f.o.m. inntektsåret 2009. Her er det ikke snakk om å ta seg god tid; høringsfristen er på fire uker frem til 16. mars, to uker før fristen for å levere papirselvangivelsen for aksjeselskaper går ut. Deretter skal høringsuttalelsene gjennomgås og forskriften vedtas av Stortinget. Dette vil unektelig føre til utsettelser i årsoppgjørene for veldig mange selskaper, og igjen er det en slående mangel på forutsigbarhet i det norske skattesystemet.
Å kalle dette hastebehandling er nok ingen overdrivelse. LO skriver sågar i sin høringsuttalelse 17. februar at de ikke vil ”delta i en høring som ikke gir mulighet for en forsvarlig behandling”.
Intensjonen for innføringen av den nye metoden for formuesverdsettelse av næringseiendommer er angivelig å ”gi vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og markedsverdi for utleid næringseiendom enn idag.” Dette er beste fall halve sannheten, for samtidig som regjeringen med dette øker skattegrunnlaget, øker de også skattebyrden ved å fjerne den såkalte 80-prosentregelen.
Dette vil i stor grad ramme eiere av unoterte aksjer i små og familieeide selskaper. En eiendom kan være verdifull uten å være noen gullgruve for eierne, f.eks. grunnet høye gjelds- og vedlikeholdskostnader. Går ikke eiendommen med overskudd og ikke kan betale ut utbytte, formuesbeskattes eierne på lik linje som om eiendommen gikk med millionoverskudd. Hvor god er en verdsettelsesmetode som ikke tar hensyn til lønnsomhet?
For en rekke skatteytere som driver og har eierinteresser i slike eiendommer vil disse regelendringene føre til en vesentlig økning av formuesbeskatningen til et nivå der man ikke lenger kan finansiere skatten med vanlig lønnsinntekt. Man har da tre alternativer for å møte denne problemstillingen:
- Man kan ta ut maksimale utbytter for å betale formuesskatten, og dermed kvele bedriftens likviditet og vekst. Konsekvensene blir at man utfører minimalt med vedlikehold og må øke leienivået (innenfor ”gjengs leie”-begrepet). Sistnevnte vil igjen føre til økt formuesskatt. Taperne blir i alle tilfeller leietagerne.
- Man kan selge eiendommene og/eller bedriften. Da får man i det minste kontanter til å betale skatten med. Konsekvensen kan bli at spekulanter slakter selskapet for verdier. Er vi virkelig kommet så skjevt ut i dette landet at man må selge det man eier for å få råd til å betale skatt? Igjen vil taperne bli leietagerne, i tillegg til bedriftens ansatteI tillegg kan man belåne eiendommene for å få ned eiernes formue, men da får man store rentekostnader som kan bli problematisk å betjene.
I regjeringens forslag gis det et standardfradrag på 10 % for ”eierkostnader” som skal dekke alt utvendig vedlikehold, reparasjon av tekniske anlegg, byggforsikring, eiendomsskatt, kommunale avgifter, forvaltningsomkostninger, m.v. Samtlige slike poster opplyses allerede i regnskaper og næringsoppgaver, og det burde ikke være noe praktisk i veien for at man kan få fradrag for de faktiske vedlikeholdsutgifter.
Min mangeårige erfaring med boligutleie tilsier at eierkostnadene (vedlikeholdsutgiftene) langt overstiger ti prosent, snarere 30-40 % av leieinntektene. I enkelte år vil utgiftene være tilnærmet brutto leieinntekter hvor man må ta opp betydelige lån for å holde bygningene i forsvarlig stand. Dette gjelder spesielt hvor man har med en eldre boligmasse (førkrigsboliger) å gjøre.
Regjeringens argumenter om ”å ta de rike” og ”mer rettferdighet” kan i dette tilfellet føre til økt bygningsforfall, høyere leienivå, dårligere boforhold for leieboere, flere bostedsløse, færre småbedrifter og arbeidsplasser, mens bedriftseiere beskattes langt over evne.
Det er flere enkle skattemessige løsninger som kan bøte på disse problemstillingene. Spørsmålet er om det er vilje til det.
mandag 1. desember 2008
Så er det den tiden av året nok en gang...
Nei, det er ikke julestrien og adventstiden jeg tenker på. Det er den årlige debatten rundt stortingsrepresentantenes "lønnsoppgjør", som alltid gjør sin entré på denne tiden.
Mange mener representantene tjener alt for mye og at lønnsveksten deres er mye høyere enn for andre. Mulig det. En årslønn på 690.000 kroner er et pent beløp, men det gjør deg ikke rik. Det er mye verre at de har en gullkantet pensjonsordning andre bare kan drømme om. Hvor ellers kan man jobbe i kun 12 år, for så å kunne heve fete pensjonssjekker livet ut?
SV stemmer mot lønnsforslaget. Kudos? Neppe.
SVs stortingspolitikere synes nemlig selv at de tjener for mye. Samtidig er de ikke villige til å si fra seg lønn, hvilket de har full mulighet til.
Dette er de samme politikerne som roper høyest om at næringslivsledere må si fra seg høye lønninger, men de vil altså ikke selv si fra seg lønn som de selv mener er for høy! Slår du opp "dobbeltmoral" i en ordbok, kunne dette vært selve definisjonen.
Stortingsrepresentantene har sikkert lange arbeidsdager, og mange av dem bor - dog selvvalgt - langt fra hjem og familie (hvilken straff, tvangsflyttes til Oslo!), for min del må de gjerne tjene 690.000 kroner i året. Men det er direkte umoralsk av disse politikerne å stemple andre som griske i all offentlighet, når det samme hylekoret karer til seg det de kan av penger.
For meg illustrerer denne saken to ting:
Mange mener representantene tjener alt for mye og at lønnsveksten deres er mye høyere enn for andre. Mulig det. En årslønn på 690.000 kroner er et pent beløp, men det gjør deg ikke rik. Det er mye verre at de har en gullkantet pensjonsordning andre bare kan drømme om. Hvor ellers kan man jobbe i kun 12 år, for så å kunne heve fete pensjonssjekker livet ut?
SV stemmer mot lønnsforslaget. Kudos? Neppe.
SVs stortingspolitikere synes nemlig selv at de tjener for mye. Samtidig er de ikke villige til å si fra seg lønn, hvilket de har full mulighet til.
Dette er de samme politikerne som roper høyest om at næringslivsledere må si fra seg høye lønninger, men de vil altså ikke selv si fra seg lønn som de selv mener er for høy! Slår du opp "dobbeltmoral" i en ordbok, kunne dette vært selve definisjonen.
Stortingsrepresentantene har sikkert lange arbeidsdager, og mange av dem bor - dog selvvalgt - langt fra hjem og familie (hvilken straff, tvangsflyttes til Oslo!), for min del må de gjerne tjene 690.000 kroner i året. Men det er direkte umoralsk av disse politikerne å stemple andre som griske i all offentlighet, når det samme hylekoret karer til seg det de kan av penger.
For meg illustrerer denne saken to ting:
- Nordmenns største drift er misunnelsen, og
- det langt mellom liv og lære blant politikerne (bombe!)
torsdag 20. november 2008
Fornuften seiret
Regjeringen går inn for kjøp av Joint Strike Fighter F-35 som nytt jagerfly til det norske forsvaret fremfor JAS Gripen. Det skulle bare mangle!
Dette har ingenting å gjøre med hvorvidt flyet er svensk eller amerikansk. Det vil si, for noen har det dessverre det. Visse politiske partier har vært mer interesserte i å ri tåpelige prinsipper om å unngå alt amerikansk for enhver pris, fremfor å skaffe Norge det beste forsvarsutstyret. Deretter går de hjem og drikker Cola Zero og ser på Sopranos.
Få har hatt mulighet til å sette seg inn i alle de tekniske aspektene rundt flyene, men ingen kan unngå å ha hørt de entydige faglige rådene som sier at F-35 er et bedre fly enn JAS Gripen. F-35 er et 5. generasjons stealth-jagerfly, mens JAS Gripen er et 4. generasjons jagerfly med oppdatert 80-tallsteknologi. Og selv om F-35 er dyrere i innkjøp, er levetidskostnadene lavere enn for JAS Gripen.
Godt at fornuften sieret.
Dette har ingenting å gjøre med hvorvidt flyet er svensk eller amerikansk. Det vil si, for noen har det dessverre det. Visse politiske partier har vært mer interesserte i å ri tåpelige prinsipper om å unngå alt amerikansk for enhver pris, fremfor å skaffe Norge det beste forsvarsutstyret. Deretter går de hjem og drikker Cola Zero og ser på Sopranos.
Få har hatt mulighet til å sette seg inn i alle de tekniske aspektene rundt flyene, men ingen kan unngå å ha hørt de entydige faglige rådene som sier at F-35 er et bedre fly enn JAS Gripen. F-35 er et 5. generasjons stealth-jagerfly, mens JAS Gripen er et 4. generasjons jagerfly med oppdatert 80-tallsteknologi. Og selv om F-35 er dyrere i innkjøp, er levetidskostnadene lavere enn for JAS Gripen.
Godt at fornuften sieret.
tirsdag 4. november 2008
Hvem er idioten?
Musikeren Steinar Albrigtsen sier til Dagens Næringsliv i forbindelse med presidentvalget i USA at hvis Obama ikke vinner "reiser jeg aldri mer til USA."
Hele Amerika er nok fra seg av sorg over dette tapet.
Videre sier han: "Skulle John McCain vinne, beviser det bare at amerikanerne idioter".
For en glimrende deduktiv analyse du kommer med her, Albrigtsen. Du har tydeligvis stor forstand på amerikansk politikk, og respekterer åpenbart folk med andre meninger enn dine egne.
I beste Albrigtsen-ånd vil jeg gjerne trekke følgende konklusjon med tilsvarende vitenskapelig tyngde:
Skulle den rød-grønne regjeringen ble gjenvalgt, beviser det bare at nordmenn er idioter!
Hele Amerika er nok fra seg av sorg over dette tapet.
Videre sier han: "Skulle John McCain vinne, beviser det bare at amerikanerne idioter".
For en glimrende deduktiv analyse du kommer med her, Albrigtsen. Du har tydeligvis stor forstand på amerikansk politikk, og respekterer åpenbart folk med andre meninger enn dine egne.
I beste Albrigtsen-ånd vil jeg gjerne trekke følgende konklusjon med tilsvarende vitenskapelig tyngde:
Skulle den rød-grønne regjeringen ble gjenvalgt, beviser det bare at nordmenn er idioter!
mandag 1. september 2008
Det er typisk norsk å være selvgod
"Jeg vet best"-syndromet rammer veldig mange nordmenn, og velkente symptomer på syndromet blir stadig observert. Lidelsen består i å tro at nordmenn er bedre, klokere og mer rettskafne enn alle andre, og amerikanere spesielt. Hadde det vært så vel...
Her er noen eksempler på hva sykdommen gjør en blind for:
Hadde det enda vært en kur...
Her er noen eksempler på hva sykdommen gjør en blind for:
- Nordmenn er blant de minst høflige i verden, det har alle erfart som har vært på reise i utlandet.
- Norge blir stadig kritisert av Amnesty International for brudd på menneskelige og juridiske rettigheter ved bruk av varetektsfengsling.
- Norske journalisters favorittspørsmål til utenlandske statsledere og andre celebriteter er stort sett "How do you like Norway?" eller noe i den duren.
- Vi har et skolesystem som er på bunnivå sammenlignet med andre vestlige land.
- Norge har blant de mest proteksjonistiske handelsbestemmelsene og tollmurene i verden, spesielt på mat.
Hadde det enda vært en kur...
mandag 25. august 2008
USA-kritikk: Fornuft vs. Usaklighet: 1-2
All kritikk mot USA er ikke ufortjent, men hvilket land kan egentlig si seg uberettiget enhver kritikk? Her er noen punkter jeg mener er kritikkverdige:
- Dødsstraff er etter min mening noe USA kan kritiseres for. Det er vel det eneste vestlige/industrielle/rike landet som fremdeles har dette. Ja, jeg kan forstå at hevnlysten blir stor for de som er utsatt for en forferdelig handling, men dette legitimerer etter min mening ikke at en stat skal ta liv ved dom. Skaden ved justismord er uopprettelig.
- Erstatningsretten i USA er helt på trynet. At man skal bli mangemillionær for å søle varm kaffe på seg, er jo helt hinsides. På den annen side er den norske erstatningsretten alt for begrenset i mange tilfeller; man kan få livet ødelagt og kun tilkjennes noen hundre tusen i erstatning. Erstatningspliktige store bedrifter og staten bør i visse grove og forsettlige tilfeller få dommer som svir og som går utover påvist økonomisk tap, men kanskje noe av beløpet skulle gått til veldedige formål i de tilfeller når summen blir for stor i forhold til skadelidtes økonomiske tap?
- Måten fanger er blitt internert på i Guantanamo på Cuba er en skam for en hver rettsstat, og ikke minst for USA.
- Og sist men ikke minst: Krigen i Irak ble startet på sviktende grunnlag og under bristende forutsetninger. Da skulle man heller sagt det som det er: Vi vil fjerne Saddam, punktum. (Men da hadde USA selvsagt slitt med å få til en bred koalisjon...)
På den annen side har man mye å rose USA for:
- Det er et absolutt fantastisk ferieland. Alt ligger til rette for deg som turist, og det er så mye å se at man aldri vil få tid til å rekke over alt.
- Amerikanerne er stort sett høfligere enn nordmenn, og er rask med å unnskylde seg. Hjelpsomheten og åpenheten er stor.
- Det er lagt godt til rette for private næringsdrivende, i motsetning til i Norge hvor skjemaveldet, byråkratiet, skatter og avgifter kan ta motet fra enhver. Som innvandrer blir man oppfordret til å klare seg selv ved å starte egen bedrift, mens i Norge blir man oppfordret til å bli trygdemottager.
- Og sist men ikke minst: Det er gjerne mange ting å irritere seg over når det gjelder USAs rolle som verdenspoliti, men jeg er overbevist om at det ville vært verre uten (jfr. krigene i Jugoslavia hvor Europa lukket øynene mens USA måtte trå til).
Fornuften reduserer til 1-2, men usakligheten vant klart.
søndag 24. august 2008
USA-kritikk: Fornuft vs. Usaklighet: 0-2
Mange ynder å kritisere USA som en krigshissende nasjon som sender sitt "World Police" verden rundt for å mele sin egen kake. Men hvilket land hevder ikke først og fremst sine egne interesser, og ofte på andres bekostning? Man trenger ikke like det, men sånn er det.
Det er naturlig for en nasjon å kjempe for seg selv med de midler man har til rådighet. Gjorde ikke Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike det samme i sine virkelige velmaktsdager? Og land som Russland og Kina nøler heller ikke med å bruke makt for å fremme sine interesser i dag. Hadde Norge vært tilsvarende stort og mektig, hadde vi nok hatt vår andel konflikter på samvittigheten vil jeg tro.
Det er et velkjent faktum at det meste av pressen her til lands er posisjonert ganske så langt til venstre i det politiske landskapet. Venstrevridde har som kjent ikke særlig mye til overs for USA, og som et resultat sår de mye av USA-kritikken med forsøk på latterliggjøring og ensidig negativt fokus, ofte med nyhetsverdi tilnærmet lik null.
Et eksempel på dette var da aviser slo stort opp at president George W. Bush hadde proklamert Nelson Mandelas død (mannen lever!) i en tale. Vel, jeg har både sett og hørt talen, og det eneste verdt et nyhetsoppslag må være de dårlige engelskkunnskapene til journalisten(e) som laget saken. "Scoopet" var helt uten rot i virkeligheten.
For mange var dette nok en bekreftelse av amerikanernes påståtte kollektive dumskap, rikt befestet av tabloidpressens mange "nyhetsoppslag" om emnet. Vel, nå er ikke alle nordmenn de skarpeste knivene i skuffen heller. I et innslag på norsk fjernsyn for en stund siden, ble et knippe vanlige norske ungdommer stilt følgende spørsmål: "Hva er Midtøsten?" (ikke "hvor"). Det var skremmende å høre at under halvparten av de spurte visste hva Midtøsten er!
Og apropos skolelærdom; en av de største mytene er jo hvor lite amerikanerne kan om resten av verden. La oss huske på at når amerikanerne lærer om sitt lands geografi, snakker vi om et kontinent som er like stort som hele Europa. Og forresten, Europa er alltid målestokken for oss; hvis noen ikke kan noe om Europa, kan det være det samme. Men hvor mye vet egentlig den gjennomsnitlige nordmannen om andre verdensdeler som Asia eller Sør-Amerika?
Amerikanerne er absolutt ikke verdensmestre i geografi, men deres generelle "dumskap" er betydelig overdrevet samtidig som nordmennenes er undervurdert. Og da har jeg ikke engang kommet inn på PISA-undersøkelsene, som ikke akkurat kan sies å være en fjær i hatten for det norske skolesystemet (USA scorer faktisk bedre enn Norge i flere av kategoriene).
Usakligheten gjør det sterkt, og fornuften ligger nå under 0-2.
lørdag 23. august 2008
USA-kritikk: Fornuft vs. Usaklighet: 0-1
Noen mennesker har en overdreven interesse av å kritisere USA for alt mellom himmel og jord. Man må gjerne kritisere USA, men problemet er at kritikk i mange tilfeller blir usaklig og lite balansert. Hvorfor lar noen seg for eksempel provosere så mye mer av brudd på menneskerettigheter i USA enn i Russland?
Med unntak av de som har en mørkerød politisk agenda, er det overraskende hvor mange som har negative misoppfatninger av USA og amerikanere. Ofte er det rett og slett snakk om uvitenhet og fordommer (noe som er ganske ironisk når de samme personene gjerne kritiserer amerikanere for deres påståtte fordomsfullhet og uvitenhet).
Ingen er så dum at de tror USA er et perfekt land. Men det er sannelig ikke Norge heller, eller et hvilken som helst annet land for den del. Folk som slenger ut påstander som generaliserer et helt land og en hel befolkning på 300 millioner, oppnår kun å avsløre egen uvitenhet og egne fordommer.
De på ytterste venstre fløy har jo som oftest en medfødt intolleranse for alt amerikansk, akkurat som de har kronisk allergi for privat eiendomsrett, individets frihet, det private initiativ og alt som ikke er politikerstyrt. Dem om det. At de ser på USA som en verre stat enn diktaturer som Sovjetunionen og Kina, og president George W. Bush som en verre statsleder enn diktatorer som Stalin og Mao (men Hitler var visst ganske ille!) sier jo sitt.
Når det gjelder resten av USA-kritikerne, synes jeg det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig når man skal komme med saklig kritikk:
Kun halvparten av amerikanerne valgte George W. Bush til å styre USA, og kun halvparten av nordmenn valgte de rød-grønne til å (van)styre Norge. Verre er det ikke.
Nordmenn forstår ikke amerikanernes gjenvalg av George W. Bush på det grunnlag at de fleste her oppfatter ham som en mindre intelligent krigshisser. Men det er faktisk slik at det er langt flere saker på den politiske agendaen i USA enn krigen i Irak, akkurat som det er mer å diskutere her i Norge enn gasskraftverk på Mongstad. Kun de færreste har forutsetning for å fullt ut vurdere de innenrikspolitiske problemstillingene i et annet land. Og én ting er sikkert: Få - om noen - er mer kritisk til egne styresmakter og politikere enn amerikanerne selv.
Det er i det hele tatt ganske arrogant å tro at vi som nordmenn har rett til å opptre som moralsk dommer over en fremmed stats befolknings politiske veivalg, og vurdere det dithen at "valgene de tar i det landet er helt på trynet". I hvert fall når den fremmede staten er et demokratisk land som er vår alliert, en garantist for vår frihet og en av våre fremste handelspartnere. Lytter Norge oppmerksomt når en utlendinger kommer med kritikk av norsk politikk? Nei, da fnyser de fleste indignert, selv om de kritiske røstene faktisk kan ha et poeng.
Dessverre ligger fornuften under med 0-1.
Med unntak av de som har en mørkerød politisk agenda, er det overraskende hvor mange som har negative misoppfatninger av USA og amerikanere. Ofte er det rett og slett snakk om uvitenhet og fordommer (noe som er ganske ironisk når de samme personene gjerne kritiserer amerikanere for deres påståtte fordomsfullhet og uvitenhet).
Ingen er så dum at de tror USA er et perfekt land. Men det er sannelig ikke Norge heller, eller et hvilken som helst annet land for den del. Folk som slenger ut påstander som generaliserer et helt land og en hel befolkning på 300 millioner, oppnår kun å avsløre egen uvitenhet og egne fordommer.
De på ytterste venstre fløy har jo som oftest en medfødt intolleranse for alt amerikansk, akkurat som de har kronisk allergi for privat eiendomsrett, individets frihet, det private initiativ og alt som ikke er politikerstyrt. Dem om det. At de ser på USA som en verre stat enn diktaturer som Sovjetunionen og Kina, og president George W. Bush som en verre statsleder enn diktatorer som Stalin og Mao (men Hitler var visst ganske ille!) sier jo sitt.
Når det gjelder resten av USA-kritikerne, synes jeg det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig når man skal komme med saklig kritikk:
- Man må kunne skille mellom stat og folk (alle kinesere er ikke antidemokratiske kommunister selv om Kina er et kommunistisk diktatur).
- Man kan ikke gjøre alle amerikanerne til offer for George W. Bush's (utenriks)politiske "mangler", som han vitterlig får massiv kritikk for i sitt hjemland.
- Man må kunne forstå at amerikanerne har et annet syn på ting enn oss her i "verdens navle".
- Man må ikke nødvendigvis være tilhenger av amerikansk utenrikspolitikk fordi man liker USA.
Alt er med andre ord ikke svart/hvitt, selv om noen vil ha det slik.
Amerikansk utenrikspolitikk er noe som engasjerer og provoserer mange, og mange lar sitt syn på USA og amerikanerne farges av den sittende presidentens/administrasjonens handlinger. Noen vil legitimere et slikt syn ved å si at det er amerikanerne selv om har valgt sin(e) leder(e). Vel, det vil være det samme som å la kritikk mot den rød-grønne regjeringen ramme meg og halvparten av Norges befolkning som aldri har stemt på den (og aldri kommer til å gjøre det).Kun halvparten av amerikanerne valgte George W. Bush til å styre USA, og kun halvparten av nordmenn valgte de rød-grønne til å (van)styre Norge. Verre er det ikke.
Nordmenn forstår ikke amerikanernes gjenvalg av George W. Bush på det grunnlag at de fleste her oppfatter ham som en mindre intelligent krigshisser. Men det er faktisk slik at det er langt flere saker på den politiske agendaen i USA enn krigen i Irak, akkurat som det er mer å diskutere her i Norge enn gasskraftverk på Mongstad. Kun de færreste har forutsetning for å fullt ut vurdere de innenrikspolitiske problemstillingene i et annet land. Og én ting er sikkert: Få - om noen - er mer kritisk til egne styresmakter og politikere enn amerikanerne selv.
Det er i det hele tatt ganske arrogant å tro at vi som nordmenn har rett til å opptre som moralsk dommer over en fremmed stats befolknings politiske veivalg, og vurdere det dithen at "valgene de tar i det landet er helt på trynet". I hvert fall når den fremmede staten er et demokratisk land som er vår alliert, en garantist for vår frihet og en av våre fremste handelspartnere. Lytter Norge oppmerksomt når en utlendinger kommer med kritikk av norsk politikk? Nei, da fnyser de fleste indignert, selv om de kritiske røstene faktisk kan ha et poeng.
Dessverre ligger fornuften under med 0-1.
Abonner på:
Innlegg (Atom)