Siden jeg begynte med PC på 80-tallet har det vært en evig jakt etter noe bedre. Raskere prosessor, mer minne, bedre grafikkort, større skjerm, høyere oppløsning, nye lagringsmedia - alt drevet frem av nye spilltitler med stadig høyere maskinkrav.
I dag fremstår PCen min som en uvirkelig fantasi for mitt ungdoms jeg. Rask om et lyn. Stille som en mus. 1788 % større skjermflate. En våt drøm.
Og likevel - til tross for alle dagens gigahertz og terabytes med 4K og M.2 - er jeg ikke fornøyd. Jeg vil tilbake. Tilbake til command prompt, 640x480 og SoundBlaster-lyd. Tilbake til røttene.
Så jeg gikk hen og kjøpte en brukt PC fra midt på 90-tallet. Den har 14" skjerm. Den har MS-DOS. Den har ikke internett. Men den har diskettstasjon.
Og jeg elsker det!
Plutselig er jeg 30 år tilbake i tid. Tilbake på gutterommet. Det er ungdomsskoletid. Det er spilling med venner (i samme rom, må vite!). Timene flyr. Sol ute? Aner ikke. Radioen spiller Roxette og Mariah Carey. Har jeg lekser jeg burde gjort, tro?
Det er Monkey Island 2, Pinball Fantasies og Doom. Det er Digger, Prince of Persia og UFO: Enemy Unknown. Det er Norton Commander og Second Reality.
F-15 Strike Eagle III vil ikke starte! Det er for lite conventional memory... Autoexec.bat og config.sys må modifiseres. Etter noen reboots finner jeg de nødvendige kilobytene med mem /c|more. Yes!
Jeg har rett og slett kjøpt meg en tidsmaskin.
Det er magisk!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar