Rettferdig med 87,5 % skatt?

Undertegnedes innlegg om den urimelige formueskatten ble tatt inn Dagens Næringsliv 20. august 2009 i noe avkortet form. Artikkelen fra avisen kan du se her. Nedenfor følger teksten slik den var skrevet i sin helhet:

Av all formue på over 1 million kroner skal det betales 1,1 % i formueskatt, det vil si 11 000 kroner for hver million kroner. Hva formuen består av og hvor mye (lite) man tjener, er uten betydning.

Det ser dessverre ut til at alt for få forstår hvor uheldig og urettferdig denne skatten virker. Den desinformasjon som regjeringen og de rød-grønne sprer om formueskatten, vitner i beste fall om uvitenhet og i verste fall om omgåelse av sannheten. De snakker om hvor mange millioner ”de rike” vil spare på at formueskatten fjernes, men faktum er at mange bedrifter og vanlige lønnsmottagere blir urimelig hardt rammet av denne urettferdige skatten, spesielt folk med verdiene bundet opp i familiebedrifter.

Som ledd i et generasjonsskifte har jeg fått overført eierandeler i familievirksomheten. De ligningsmessige verdiene er store, men avkastningen forholdsvis liten. Uavhengig av både egen inntekt og virksomhetens resultat, må likevel formueskatten betales fullt ut. Resultatet er at mens regjeringen preker rettferdighetsprinsippet, må jeg betale nesten hele min inntekt i skatt.

Av min høyst ordinære lønnsinntekt på vel 400 000 kroner skal jeg betale ca 140 000 kroner i inntektsskatt og (til neste år estimert) ca 210 000 kroner i formueskatt, tilsammen ca 350 000 kroner eller 87,5 % av inntekten! Høres dette rettferdig ut?

Formuen består som nevnt av eierskap i virksomhet, og ikke kontanter som kan benyttes til å betale skatten med. Resultatet er selvfølgelig at det må tas ut utbytte for å finansiere skatten. Men det er ikke selvsagt at virksomheten alltid går med overskudd og kan utdele tilstrekkelig utbytte. Uansett ender man opp med å tappe bedriften for penger for å kunne betale skatt, penger som ellers kunne vært benyttet til investeringer, vedlikehold og lønninger.

I verste fall kan resultatet bli at familievirksomheten må selges for at man skal få råd til skatten man må betale for å eie den! Utrolig, men sant.

Det er uforståelig for meg hvorfor man skal beskattes halvt i hjel for noe som ikke er penger eller luksus, men en del av en verdiskapende virksomhet. De ”iboende” verdier har jo ingen betydning for eieren (de kan verken spises eller handles for) før de i tilfelle blir realisert, og i det øyeblikket får jo staten sin rettmessige andel på 28 % skatt.

Finansministeren sier at ”de rike” skal ”flås”. Etter regjeringens standarder er jeg – en småbarnsfamiliefar uten millioninntekt og pengebinge – en av ”de rike”, og jeg skal flås. Jeg bidrar ikke nok, heter det. Over 85 % skatt inn til det såkalte ”spleiselaget” vil nok av mange assosieres med kommunisme snarere enn sosialdemokrati.

Kjære finansminister: Ikke alle med formue er ”rik”. Ikke alle med formue kan skjæres over én kam. Ikke alle med formue kan betale slik høy og urimelig formueskatt! Er dette en problemstilling hun evner å forstå, eller lukker de rød-grønne simpelthen øynene fordi de helst hadde sett at ingen private eier store verdier?

Min situasjon viser formuebeskatningens bivirkninger; den er ikke et rettferdig lite drypp fra de rikes lommebok, men ødeleggende både for bedrifter og privatpersoner. Det hjelper ikke å peke på avisenes lister over folks ligningsformuer og si at 1,1 % forumeskatt er ”lite”, når realitetene er annerledes.

Problemene kan selvfølgelig løses på enkelt vis dersom det er vilje til det. Det beste ville selvsagt være å fjerne formueskatten i sin helhet. Men man kan også ta hensyn til hvorvidt verdier er bundet opp i ”arbeidende kapital” i familieeid virksomhet, og hvorvidt virksomheten går med overskudd eller underskudd. Eventuelt kan man også øke innslagspunktet, eller simpelthen senke skattesatsen. Alt ville vært bedre enn dagens situasjon.

Heldigvis for finansministeren har jeg familie og venner som knytter meg til kongeriket, og staten kan foreløbig fortsette å suge våre privat skapte verdier inn i den bunnløse statskassen uten konsekvenser. Skulle den politiske kursendringen utebli, får jeg derfor nøye meg med å appellere til politisk anstendighet og rettferdighet, og håpe at den sittende regjeringen utvikler gangsyn.