En liten reise over Bergen

I disse vintertider er det kjekt å se tilbake på hvordan byen fremstår i sommersol. I denne dronefilmen har jeg satt sammen noen klipp med sentrumsbilder fra 2017-2019:

Hjemmet vårt før og nå

I 1961 fløy Widerøe over Bergen og fotograferte blant annet Øvsttun hvor vi bor. Som småivrig dronefotograf tok jeg et bilde med omtrent samme perspektiv ganske nøyaktig 57 år senere. Nedenfor kan du selv sammenligne de to ved å trekke markøren frem og tilbake. Mye er skjedd på disse årene; det er en god del mer skog og trær, og de fleste husene har fått tilbygg.



(Lenke til visningen i fullskjerm: https://cdn.knightlab.com/libs/juxtapose/latest/embed/index.html?uid=42c8fd7a-6307-11e8-b263-0edaf8f81e27)

Medgangssupporter, det er medgang nå!

Disse setene er vanligvis ikke
tomme, de tilhører undertegnede
og hans medsammensvorne.

Status etter 13 serierunder: Brann ligger på toppen av tabellen. De scorer mest av alle lag. Merkelappen "kjedelig fotball" fra i fjor er borte. Brann-patriotismen er rammet av en mystisk sykdom som gir halvfulle tribuner.

Jeg vet, det er stress å forlate sofaen midt i tidsklemmen, men folkens, det er på tide å kjenne sin besøkelsestid.

Går du glipp av middagen? Ta deg en pølse eller to i kiosken. Er du redd for å bli våt (seriøst, du bor i Bergen!)? Det er faktisk tak over tribunene. Får du ikke parkert Teslaen? Vær tidlig ute, sykle eller ta banen. Liker du helst å se kampen på TV? Som å si at pizza blir best i mikro, se heller høydepunktene på TV når du kommer hjem.

Om Brann fremdeles kjemper om gullet til høsten, blir det forhåpentligvis trangt om plassen. Og like sikkert som at Stadion-kaffen smaker d***, kommer Vestlandsrevyen til å lage et innslag om en "supporter" som ikke får tak i billett til den viktige RBK-kampen 22. oktober eller seriefinalen mot Tromsø 26. november på annen måte enn å felle sine krokodilletårer foran åpent kamera.

Til deg og mange andre er det fristende å stille spørsmålet: Hvor pokker er du nå?!

Bergen mangler fornøyelsespark

Etter å ha tilbragt en fin sommerferie med til sammen fire dager i tre fornøyelsesparker er det åpenbart hva en by som Bergen mangler: En skikkelig fornøyelsespark!

 

Når selv et fergeleie som Kinsarvik klarer å ha suksess med sin lille Mikkelpark, finnes det ingen unnskyldning for politikere og næringsliv ikke å legge til rette for en skikkelig park i Bergen. Mikkelparken er fin den, men det er tragisk at denne representerer det eneste tilbudet av sitt slag i hele Hordaland (og Sogn og Fjordane for den saks skyld).

 

En stor og profesjonelt drevet park er en fryd for både store og små, hvor både en og to dager kjapt går med til ulike attraksjoner og severdigheter. Det kan også trekke mange besøkende til byen og gjøre at turister tar en overnatting eller tre ekstra. En god fornøyelsespark er et reisemål i seg selv.

 

Og det er fullt mulig. Det trengs et enormt areal, både til selve parken, parkering samt fremtidige utvidelsesmuligheter, men en slik attraksjon kan gjerne ligge et godt stykke utenfor byen. Det krever selvfølgelig også store investeringer. Men tema er uvesentlig, det kan man lage til formålet. Det viktigste er mange og allsidige attraksjoner, profesjonell drift og et appellerende utseende.

 

Her ligger mulighetene åpne, jeg bare håper noen velger å bruke dem.

La bilen stå annenhver dag? Neppe.

I fjor vinter innførte byrådet i Bergen par- og oddetallskjøring p.g.a. luftforurensing. Det varte kun et par dager, og man hadde ikke anledning til å bøtelegge overtrederne. I dag hørte jeg på radioen at de vurderer dette igjen denne vinteren, og muligens vil bøtelegging bli en sanksjonsmulighet.

For oss blir eventuell bot en kalkulert risiko, for vi kommer nemlig ikke til å la bilen stå annenhver dag. Her er regnestykket som forklarer hvorfor:

Vi bor på Øvsttun, og må være i sentrum på jobb til kl. 08.00. På veien dit skal vi levere vår sønn i barnehagen på Haukeland. For å rekke dette står vi opp kl. 06.30 og kjører vi hjemmefra 07.15, ergo bruker vi 45 minutter på den daglige transportetappen.

Alternativet til bilkjøring blir Bybanen.  Da må vi først gå til stoppet på Nesttun (15 min.), ta Bybanen til Brann Stadion/Kronstad (13 min.), gå til og fra barnehagen for levering (30-40 min.), ta Bybanen videre til sentrum (12 min.), totalt 70-80 minutter. Tar vi med eventuell ventetid på Bybanestoppene, samt lengre gangvei til jobb i sentrum, er vi raskt oppe i 1,5 time på den samme transportetappen, altså dobbelt så lang tid! (Medberegnet mindre biltrafikk som følge av par- og oddetallskjøringen vil tidsbesparelsen antageligvis bli enda større.) Dagen vår måtte begynt kl. 05.45.

Hjemover blir det akkurat det samme, og vår toåring som legger seg kl. 19.00 vil ikke være kommet hjem før tidligst kl. 17.00 (vi kan heldigvis gå fra jobb allerede kl. 15.30).

Og hvis man i tillegg til tre timers reisetid og 80 kroner i billetter legger til ufyselig bergensk vintervær, eventuelle baneforsinkelser, dårligere komfort og økt stressnivå, tror jeg ovennevnte løsning på regnestykket fremstår som åpenbar for de fleste. (Muligens med unntak av barnløse sentrumsbeboere med palestinaskjerf og overdreven tro på spleiselaget, som tror at alle kjører bil kun for moro skyld.)

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å innføre begrensninger på bilbruk (skjønt det er andre alternativer), men vi kommer ikke til å la bilen stå.

En Brann-elskers høydepunkt

Det var en eneste lang nyyytelse, dagen da Brann "offisielt" skulle "ta gullet hem" til Bergen, fra kampen ble blåst i gang foran et fullsatt Stadion til jeg trakket hjem i de små timer med Hansa øl på tanken. Stemning uten like, et fullsatt Stadion som alle sang med og lagde et sinnsykt trøkk! Vi skjønte dette ville bli bra, bare ikke hvor bra. Og bedre kunne det ikke bli...

Brann moste Viking 5-2, gullkjøpet Helstad puttet fire, diamanten Husekleppen briljerte på kanten, og den historiske aftenen ble en orgie i følelser og begeistring. Bare i Bergen vet vi å feire slik, og det viste vi 17.800 på Stadion denne kvelden. Når hele Stadion sto igjen og sang inntil våre helter i rødt hevet den etterlengtede pokalen i været, var det mange inntrykk å fordøye for en sart sjel.

Og festen fortsatte på Festplassen (der hadde den allerede vart en stund), med verdens beste supporterband, Den 12. mann, som rocket i vei for fulle mugger; "Heia Brann", "Stolt og kry" og "Mesterlag" kom som perler på en snor. Tilslutt kom spillerne til full jubel! Det var bengalbluss, det var synging, det var konge!

Monsamjelden, dette fortjente du! Til "de fremsynte" som ville kaste Mons da kravet om gull ikke ble oppfyllt raskt nok (ja, for vi har jo absolutt ingen erfaring med å vente, og sølv er et skikkelig nederlag!): In your face, loohoohooooser!!

Sjekk ut denne!

Middelalderbyen Bergen

Leste i avisen i dag at kommunen skal bruke 20 (!) mill. kroner på å flytte en 90 år gammel steinmur 135 cm for å gi plass til bybanen. Snakk om vel anvendte penger! En gammel (men ikke så gammel), stygg steinmur skal flyttes - et prosjekt mangfoldige ganger mer tid- og ressurskrevende enn å rive og smelle opp en ny (og sikkert mye penere) mur - fordi Byantikvaren mener muren har "høy antikvarisk miljøverdi"!

Et av problemene med denne byen er at alt på død og liv skal vernes. Når til og med en helt ordinær og kjempestygg mur skal få evig liv, er det noe alvorlig galt et sted. Skal det være slik at med én gang en bygning eller konstruksjon har passert x antall år, så er den automatisk verneverdig uansett hvor stygg (jada, jeg vet det er subjektivt, men noen ting er bare stygge), gjennområttent eller ubrukelig den er?

Etter min mening bør ting vernes nesten uansett hvis det er så gammelt som tre-fire hundre år, og ellers dersom det er få og sjeldne eksemplarer igjen av "arten". Bergen er tross alt en gammel by, og det er ikke mangel på bygninger og konstruksjoner fra før 1900. Problemet nå er at Bergen ikke bare er en middelalderby i historisk forstand, men står i fare for å bli en "forsteinet" by, fastgrodd i utviklingsmessig "middelalder" vi burde vært foruten.

Det er noe småsøtt og naivt over det å ville fryse alt fra en svunnen tid. Men man må kunne bytte vekk noe av alt det gamle vi omgir oss med i denne byen, for å skape noe nytt, spennende, moderne, og ikke minst nødvendig. Bergen er avhengig av det for å overleve som en av Norges viktigste byer, og ikke bare sige hen og bli en forvokst "opplevelsespark" der moderne innslag er en kuriositet.

Byantikvariske myndigheter må få kontroll på sine tvangsnevrotiske verneforslag, og forstå at blokkeringen de har mellom ørene, også blokkerer for denne byens utvikling! Og det samme gjelder alle forstå-seg-påerne som bor i denne byen, og som manisk kjemper mot hver minste forandring. Joda, alt var sikkert mye bedre før i tiden, når gatene ikke var brattere enn at hesten kom opp, og alle husene var små og hvitmalte med utedass bak.

Får man ikke bukt med denne utviklingsvegringen, ser det ut til at eneste vei ut av uføret er Bergens evige påtvungne moderniseringstiltak nr. 1, nemlig en bybrann. Hadde de vært like vernekåte for 200 år siden, ville bybrannene vært det eneste som hadde sørget for at vi i dag har veier brede nok til biler og hus med moderne sanitære forhold.

Kulturhistorie er mer enn gamle trehus, og man fjerner ikke 1000 år gammel byhistorie ved å la byen utvikle seg og vokse inn i det 21. århundre!