So long, Pondus

I 1996 startet Pondus som gjesteserie i Ernie, og like etter begynte jeg å kjøpe bladet kun for denne fantastisk vittige biserien. Da Pondus fikk sitt eget blad fire år senere var jeg selvsagt med videre, og har nå 16 årganger stående i kjellerstuen.

Det blir så vidt en syttende, men så er det slutt. Da utløper abonnementet som ikke blir fornyet.

Hvorfor? Det er rett og slett ikke morsomt lenger. Min humor er nok endret på 20 år (heldigvis!), men dette alene er ikke årsaken, jeg humrer fremdeles når jeg ser tilbake på striper fra det første tiåret.

Det er mangelen på skarphet som slår meg når jeg sammenligner dagens og tidligere tiders Pondus; både humoren og streken var skarpere før. Tegnestilen har utviklet seg noe enormt, men etter min mening til det verre. Vitsene er blitt plattere og mye av humoren er oppbrukt, det ble for eksempel aldri det samme når to tåpelige bussjåfører (jeg husker ikke hva de heter en gang) skulle sjekke stygge damer på bar istedenfor Jokke.

Det skal selvsagt noe til å holde en serie god over så lang tid. Øverli har etter min mening dessverre ikke klart det.

Men akkurat som Ernie i sin tid ga meg Pondus, har også Pondus gitt meg nye lesegleder i form av Rocky og Lunch, begge har siden kommet med eget blad.

Men nå er det slutt.

It's science, stupid!

Jada, sukker er livsfarlig. Og vaksiner, huff! For ikke å snakke om klimaendringer, for noe tull.

Hei, det er farlig å leve, og det er ikke sukker som kommer til å ta livet av deg. Men å la være å vaksinere dine barn kan faktisk ta livet av andres barn. Og klimaendringene kan til syvende og sist gjøre planeten ubeboelig, helt uavhengig av din fornektelse.

Skal vi tro på vitenskap og forskning? Hvis svaret er nei er dine meninger uinteressante og du kan finne et mørkt hull og bo i. Fellestrekket for disse tre emnene er at så godt som all vitenskapelig teori og forskning tilsier at:

• Nei, sukker er ikke gift. Og istedenfor sukker kunne vi like gjerne sagt e-stoffer eller genmodifisert mat. Og alt kan faktisk ta livet av deg i overdrevne mengder, til og med vann.
• Knapt noe fremskritt har betydd mer for menneskeheten enn vaksiner. Millioner av liv blir spart hvert år, også medregnet de få tilfellene av alvorlige bivirkninger.
• Menneskeskapt forurensing påvirker klimaet, og tilstrekkelig endring kan få alvorlige følger for vår eksistens.

Du kan heller velge å tro på deg selv og det lille fåtall av forskere som deler din oppfatning, men jeg tror ikke akkurat du trekker det lengste strået, for å si det sånn!

Listemakeri

Ett innlegg i løpet av to år sier vel det meste om (mangel på) tid til overs for tiden. Skjønt, det er alltid tid til overs, det handler vel mer om prioriteringer. Og som alltid når man mangler noe fornuftig å komme med, kan man - i beste tabloidstil - lage lister. Så her er tre litt spesielle "høydepunkter" i perioden siden forrige innlegg:

• Rent værmessig har det vært en av de verste somrene jeg kan huske, men de positive sidene var likevel mange: Vi var heldige med begge barnebursdagene som ble feiret ute i nydelig vær, hele familien hadde en fin sommerferie i Norge og jeg fikk med meg gode konserter både med Elton John og Metallica. Og når været har vært bra, har vi fått nyte det på ny stor og flott platting utenfor huset.
• Jeg har gått kynisk til verks for å slanke filmsamlingen. Nå blir to enkle spørsmål stilt for hver film: Har jeg lyst å se den om igjen? Kommer jeg til å se den om igjen? Hvis ikke begge svarene er soleklart "ja", ryker den rett ut, uansett om det er et filmatisk mesterverk eller tidenes kultfilm. Og som alltid føles det godt å ha kvittet seg med ting man egentlig ikke behøver.
• Mitt niende år som partoutkortinnehaver på Stadion har vært tilbragt i Obos-ligaen, for oss oldiser kjent som 1. divisjon (og for fossiler kjent som 2. divisjon). Opplevelsen har faktisk blitt bedre enn fryktet, færre tilskuere har jo både ført til enklere parkeringsforhold og mindre kø i kiosken. Og nå på tampen av sesongen når opprykk ser ut til å bli en hardt tilkjempet realitet, er det mye morsommere på Stadion enn i Tippeligaens nedrykksstrid.

Posten lever ikke for å levere

VG skriver i dag at Postens monopol på småbrev kan ryke med ny regjering. Samme kan det være.

Postens tjenester har blitt merkbart dårligere de siste årene, og eksemplene er mange:

• Brev med korrekt navn og adresse (maskinskrevet) og hvor mottager har godt merket postkasse, kommer i retur.
• Brev bruker mye lengre tid enn før på å komme frem, A-post kan ta fire-fem dager innen sentrum.
• Returpost bruker ofte måneder (!) på å komme frem (se bilde), selv med godt merket returadresse.
• Posten blir levert mye senere enn før, ofte er ikke posten kommet når vi avslutter arbeidsdagen.

Samtlige eksempler har inntruffet flere ganger bare dette året, og flere kunne vært nevnt.

Kvalitet på tjenestene er i hvert fall ikke et argument for å beholde Postens monopol.

Dette brevet sendt 18. januar kom i retur 21. september!
Hva har Posten holdt på med i de åtte månedene?

Oljefondet i madrassen?

"Krakk" på børsen, som har falt 21,6 % så langt i år og 5,6 % i går, og hylekoret er i gang. Børsen er farlig, må vite, og Staten spiller rulett med fellesskapets penger. Avisforsidene prydes av krigstyper som forkynner hvor mange milliarder som har forsvunnet i sluket de siste dagene.

Javel. Men det er en kjennsgjerning at verdien av aksjene på børsen svinger, såvel som andre typer investeringer. Men den langsiktige trenden er likevel klar: Børsen stiger alltid over tid, og slår bankrenter uten unntak og med god margin.

Kritikerne glemmer at mellom nedgangsperiodene er det perioder med oppgang som mer enn veier opp for slike naturlige korreksjoner vi nå har sett. Skulle man kun forholde seg til avisoverskriftene, ville man få inntrykk av at det knapt er verdier igjen på børsen og i oljefondet. Sjelden slår avisene opp voldsomme verdiøkninger.

For øvrig er det jo nettopp i slike nedgangsperioder man kan gjøre de beste investeringene...

LEGO-renessanse på vei?

Som tidligere jeg tidligere skrev om her, var LEGO mitt favoritt-leketøy som liten, og jeg går fremdeles alltid bort og studerer hyllene med LEGO når jeg er innom en lekebutikk.

Da jeg i går var innom byens beste lekebutikk Extra Leker i Gullgruven for å få på plass årets kalendergaver, måtte jeg stoppe opp og gni meg i øynene. Riktignok har jeg aldri vært verdens største Star Wars-fan, men her ville fascinasjonen ingen ende ta: En enorm Death Star i LEGO til 3499 kroner! Sikle...

Og jeg var ikke den eneste; ved siden av meg sto enda en gutt på min alder som sterkt vurderte en liten julegave til seg selv...

"Pistollignende gjenstand" og "spisskompetanse"

Man hører nesten aldri lenger om noe kriminelt som er gjort med skytevåpen lenger, det er alltid en "pistollignende gjenstand".

Som oftest må det jo være temmelig åpenbart om man blir truet av en pistol eller ikke, så fremt den ikke er skjult, men da er gjerne hensikten med å true med våpen borte (så fremt man har et, da). Og selv om det kan være snakk om et luftvåpen eller replika, men det er likefullt en pistol.

Selv når BA skriver om "Pistolran" i overskriften, presterer de å skrive om en "pistollignende gjenstand" i teksten. Om det er politiet eller pressen som er opphavet til dette, aner jeg ikke, men man skulle tro at det hører til sjeldenhetene at noen trues med noe som bare ser ut som en pistol, men ikke er det. Jeg kommer ikke på mange "pistollignende gjenstander" i farten...

"Spisskompetanse" er et annet begrep som er "ødelagt" av for mye feil bruk, og her er det sportskommentatorer og -journalister som er å klandre.  Ifølge vanlig forståelse og norsk ordbok er "spisskompetanse" "fremste, mest avanserte kompetanse på et område", for eksempel at man har en faglig spisskompetanse innen skatterett.

Når for eksempel Nils Johan Semb sier på TV at en fotballspiller "har god spisskompetanse" punktum, kunne man fulgt opp med å spørre "innen hva da?", men det han mener er selvsagt en "spiss med god kompetanse". Om Sembs (og andres) bruk av ordet var korrekt, skulle man jo like ofte fått høre om alle med god "midtbanekompetanse", men det gjør man selvsagt ikke.

Det er greit nok å finne på egne ord og betydninger av dem når du går i barnehagen, men man burde kunne forvente seg mer av mennesker med grunnskole.  Dessverre har dette nå forplantet seg, og er vel etterhvert allment akseptert (og forstått) ordbruk...

...And Ashes For All

Metallica lokket meg til tiggerstaden, og etter en fantastisk konsert i plastfotball-kassen på Fornebu, våknet vi til meldingen om at Island nok en gang spredte sine problemer utover Norge.

Med stengte flyplasser og innstilte fly, gjaldt det å være snartenkt dersom man ikke hadde lyst til å bli strandet i verdens minste hovedstad.

Togene var fulle (selv om det senere skulle vise seg at det gikk tomme ekstravogner til Bergen fordi ledelsen glemte å underrette billettkontorene om økt kapasitet!), og leiebil fremsto derfor som det eneste alternativet.

Siden ingen andre tenkte det samme, var det umulig å komme gjennom til leiebilfirmaene på telefon. Så etter litt oppsøkende virksomhet til Avis Vika, fikk vi vite det skulle være fire biler tilgjengelig hos Avis Stabekk. Av gårde kåre i en taxi, og en heldigvis viste informasjonen seg å stemme. Vi tviholdt på nøklene til en Yaris, og ikke lenge etter var endelig på vei ut av Oschlo.

Vi fikk en flott kjøretur over fjellet, med sol og godt humør. Som alltid kom regnet når vi nærmet oss Voss, og sammen med det, en deilig lukt av svovel. Men det betydde lite - vi var kommet oss vel hjem etter en flott konsertopplevelse, i rimelig tid og uten fartsbot.

LEGO! Hvilken herlig nostalgi

Var det noe jeg var opptatt av som barn, så var det LEGO. Det var ingeniørkunst og innlevelse på høyt nivå. Jeg samlet, bygget, rev, knuste og bygget opp igjen - i endeløse sykluser. LEGO var det eneste verdt å ønske seg til jul og bursdag, og det var stort sett det jeg fikk også.

En gang slaktet jeg sågar en stor panda-kosebamse for å ta ut alle de knøttsmå hvite kulene innvendig og bruke dem som snø i LEGO-byen min.

Jeg fikk mitt siste LEGO-sett i 1990. Datainteressen hadde allerede vært tilstede i flere år, og etter hvert tok denne mer og mer over. I dag har LEGO tatt i bruk nettopp barn og unges datainteresse både når det gjelder dataspill og robotbyggesett som kan programmeres via PC. Dette hadde vært en drøm for meg den gangen.

En gang rundt 1991 annonserte jeg LEGOen min til salgs i Fanaposten. Sjørøver-LEGOen ble solgt til en mor for 500 kroner, og resten gikk til en barnehage for 3000 kroner - mye penger for en fjortis den gangen. Hva pengene gikk til kan jeg ikke huske, men jeg minnes at jeg kjøpte en Commodore 64 (wow!) omtrent på samme tid.

I dag hadde jeg gitt mye for å kunne finne frem igjen alle de gamle klossene og settene. Men med tanke på at LEGOen på den tiden ikke lenger ble brukt, tok utrolig mye plass, og samtidig innbragte en pen slump med penger ved salg, var det på det tidspunktet en fornuftig handling. Men fornuft er jo ikke alt.

Nå har jeg begynt så smått å kjøpe LEGO igjen - foreløbig DUPLO til min sønn - så på et vis er ringen sluttet. Det hadde vært morsomt om noen år å kunnet finne frem pappas gamle LEGO til ham. Mon tro hvordan han hadde reagert på mine "antikvariske" sett? Selv husker jeg at det å finne "gamle" sett og klosser hos andre var kjempespennende - jeg anså det som sjeldenheter med stor verdi!


Jeg har funnet bilder av de fleste settene jeg husker jeg hadde på http://www.brickset.com/, og lagt dem ut her. Gode minner fra barndommen bragt tilbake...

Tortillas calientes!

Mexicansk mat er med årene blitt mer norsk enn kjøttkaker, og ikke vet jeg hvor mange tonn tortillas av hvete, mais og fullkorn som selges årlig, men lite er det ikke. Restauranter med tex-mex-meny er det også en del av, og godt er det for oss elskere av quesadillas, tacos, fajitas, burritos, og nachos.

Men altså til tross for det voldsomme tortilla-konsumet, er det faktisk fremdeles så godt som umulig å få tak i ett av de viktigste "hjelpemidlene" for å nyte fajitas skikkelig, nemlig en tortillavarmer slik du får på restaurant.

I en tortillavarmer kan man varme tortillaene og oppbevare dem gjennom måltidets varighet, uten fare for at tortillaene blir tørre eller kalde. De er ofte laget i et lett og ikke-varmeledende materiale, slik at de enkelt kan sendes rundt bordet.

En ren og skjær nødvendighet som løfter måltidet.

Et raskt søk på Amazon.com gir søkkevis med treff, de billigste ned i 7 dollar. Hva så med norske forhandlere?