Mange ynder å kritisere USA som en krigshissende nasjon som sender sitt "World Police" verden rundt for å mele sin egen kake. Men hvilket land hevder ikke først og fremst sine egne interesser, og ofte på andres bekostning? Man trenger ikke like det, men sånn er det.
Det er naturlig for en nasjon å kjempe for seg selv med de midler man har til rådighet. Gjorde ikke Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike det samme i sine virkelige velmaktsdager? Og land som Russland og Kina nøler heller ikke med å bruke makt for å fremme sine interesser i dag. Hadde Norge vært tilsvarende stort og mektig, hadde vi nok hatt vår andel konflikter på samvittigheten vil jeg tro.
Det er et velkjent faktum at det meste av pressen her til lands er posisjonert ganske så langt til venstre i det politiske landskapet. Venstrevridde har som kjent ikke særlig mye til overs for USA, og som et resultat sår de mye av USA-kritikken med forsøk på latterliggjøring og ensidig negativt fokus, ofte med nyhetsverdi tilnærmet lik null.
Et eksempel på dette var da aviser slo stort opp at president George W. Bush hadde proklamert Nelson Mandelas død (mannen lever!) i en tale. Vel, jeg har både sett og hørt talen, og det eneste verdt et nyhetsoppslag må være de dårlige engelskkunnskapene til journalisten(e) som laget saken. "Scoopet" var helt uten rot i virkeligheten.
For mange var dette nok en bekreftelse av amerikanernes påståtte kollektive dumskap, rikt befestet av tabloidpressens mange "nyhetsoppslag" om emnet. Vel, nå er ikke alle nordmenn de skarpeste knivene i skuffen heller. I et innslag på norsk fjernsyn for en stund siden, ble et knippe vanlige norske ungdommer stilt følgende spørsmål: "Hva er Midtøsten?" (ikke "hvor"). Det var skremmende å høre at under halvparten av de spurte visste hva Midtøsten er!
Og apropos skolelærdom; en av de største mytene er jo hvor lite amerikanerne kan om resten av verden. La oss huske på at når amerikanerne lærer om sitt lands geografi, snakker vi om et kontinent som er like stort som hele Europa. Og forresten, Europa er alltid målestokken for oss; hvis noen ikke kan noe om Europa, kan det være det samme. Men hvor mye vet egentlig den gjennomsnitlige nordmannen om andre verdensdeler som Asia eller Sør-Amerika?
Amerikanerne er absolutt ikke verdensmestre i geografi, men deres generelle "dumskap" er betydelig overdrevet samtidig som nordmennenes er undervurdert. Og da har jeg ikke engang kommet inn på PISA-undersøkelsene, som ikke akkurat kan sies å være en fjær i hatten for det norske skolesystemet (USA scorer faktisk bedre enn Norge i flere av kategoriene).
Usakligheten gjør det sterkt, og fornuften ligger nå under 0-2.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar