Mine filmfavoritter

Jeg liker å lage lister, men å sile ut sine absolutte favoritter blant mange gode filmer er ikke lett. Her går det mye på hvilke assosiasjoner, følelser og opplevelser man har rundt en film.  Nedenfor følger mine utvalgte i ingen spesiell rekkefølge.

De tre første på listen er innen drama, og for øvrig mine favoritter uansett sjanger:

• Lost in Translation (2003)
  Får lyst til å reise til Japan og Tokyo av å se denne filmen. Bill Murray er herlig å se på, Scarlett Johansson ser herlig ut. To meget ulike og enslige personer i en fremmed verden, finner sammen til et interessant forhold uten sentimentalt kliss. Denne filmen fikk terningkast én av Brita Møystad Engseth!
• Dinner Rush (2000)
  Fascinerende bra hvordan hele handlingen utspiller seg i en restaurant. Koblingen mellom mafia og restaurantdrift er vist før, men her er fokuset på deilig mat og interessante personligheter med et krimdrama som bakteppe, det hele i en intim og hektisk restaurant man umiddelbart får lyst å besøke.
• High Fidelity (2000)
  Med to av mine favorittskuespillere på rollelisten er mye gjort (Cusack og Black). Mye musikkreferanser og humor. Antiheltens tilværelse i en sliten platesjappe mens han "forsker" på sitt mislykkede kjærlighetsliv skildres brilliant. Denne filmen kunne like gjerne stått under komedier.

Dette er mine sci-fi-favoritter, for øvrig min favoritt-sjanger:

• Alien (1979)
  Neglebitende spenning og fantastisk stemning hele tiden. At selve romvesenet ikke overeksponeres, gjør dets tilstedeværelse desto dystrere og farligere. Det er en utrolig nerve filmen gjennom. Sigourney Weaver er helt fantastisk. Slutten er så nervepirrende og intens som den kan bli. Denne filmen blir aldri gammel.
• Artificial Intelligence: AI (2001)
  Problemstillingene i denne filmen jekker den opp til et høyere nivå: Er liv med konstruert intelligens mindre verdt, og hvordan vet man selv om man er "ekte" eller kontruert? Den lille guttens gripende jakt på sin mor i en futuristisk verden slutter både overraskende og rørende. Undervurdert.
• Gattaca (1997)
  At spesialeffekter ikke er nødvendig for å skape en troverdig fremtidsverden, beviser denne filmen. Atmosfæren i filmen er fantastisk, og problematiseringen av krav til genetisk perfeksjon likeså. Med stor spenning følges hovedpersonens jakt på en romreise vi aldri får se. Skulle likt å se en oppfølger her.

Og her er mine favoritt-komedier:

• There's Something About Mary (1998)
  Denne komedien er herlig full av vittige situasjoner og overraskelser. Ben Stiller er utrolig bra som forsmådd kjærestejeger, og Matt Dillon kanonvittig som talentløs privatdetektiv med tvilsomme hensikter. Hysterisk morsom film.
• Clerks (1994)
  Måten en tenårig butikkansatts hverdag skildres der han henger på jobb og mer eller mindre kontinuerlig prater med sin kamerat uten å egentlig gjøre noe, er genialt morsom. Utenfor henger kultfigurene Jay og Silent Bob. Dialogen er fullt på høyde med det beste der ute. Dette er ekte amerikansk ungdomskultur. Svart-hvitt.
• Austin Powers: International Man of Mystery (1997)
  Bare synet av Mike Myers som erkebritisk partyspion fra hippietiden, får meg til å le. Fullstendig latterlig handling og utallige referanser til James Bond. Vittighetene og absurditetene står i kø. God kandidat til film å le seg i hjel av.

Dette er mine animasjonsfavoritter:

• Wall-E (2008)
  Jeg liker hvordan denne filmen i begynnelsen er litt dyster og småspennende. Store deler av filmen blir det ikke sagt et ord, men det er ikke noe mindre underholdende av den grunn. Man blir rett og slett glad i den vesle blikkboksen. Skikkelig bra sci-fi er det også.
• Team America: World Police (2004)
  Egentlig en dukkefilm. Utrolig morsom og fantastisk laget. Latterliggjør alt - fra amerikansk verdenspoliti på den ene siden, til fanatiske terrorister på den annen - men ingen får gjennomgå mer enn Alec Baldwin og premieidioten Kim Jong-il. Parodierer actionfilmer med stil. Dukkesex-scenen er fantastisk, og soundtracket likeså.
• South Park: Bigger Longer & Uncut (1999)
  Masse deilig tåpelig South Park-humor i bøtter og spann. TV-serien på jet fuel. Sangene og musikken er også noe for seg selv.

Og sist, men ikke minst, action-favorittene:

• Inception (2010)
  Spektakulær actionreise inn i drømmeland (sic). Spennende nøstede plot. Fantastiske effekter og fascinerende tankespinn rundt drøm vs. virkelighet. Lekingen med tiden i den intense avslutningen på historien er helt brilliant, og slutten på filmen likeså.
• Terminator 2: Judgment Day (1991)
  Den beste miksen av konvensjonell action og sci-fi. Arnold er på høyden av sin karriere, og med solbriller og skinnjakke gjør han denne filmen. Råskap og kulhet går hånd i hånd. De i sin tid banebrytende spesialeffektene holder mål selv i dag. En fantastisk historie med et apokalyptisk bakteppe.
• The Matrix (1999)
  Kombinerer på en mesterlig måte action, sci-fi og eksistensielle spørsmål. Stiller spørsmål om vår tilstedeværelse er det vi tror den er, og hva som er virkelig. Rått trøkk på både lyd- og bildefronten hele veien. Har blitt kopiert og parodiert til det kjedsommelige, men dette er originalen.

Her kunne det vært mange flere sjangere og filmer (noen er sikkert glemt), men for min del tror jeg det hadde vært vanskeligere å f.eks. lage en topp fem-liste enn topp tre.

Så får vi se hvor lenge listen varer før jeg må inn og redigere.

***

14.03.2011: Det tok tre måneder. Da måtte Inception soleklart inn på listen.
18.08.2013: Etter å ha sette begge om igjen, måtte Contact vike for High Fidelity.

LEGO-renessanse på vei?

Som tidligere jeg tidligere skrev om her, var LEGO mitt favoritt-leketøy som liten, og jeg går fremdeles alltid bort og studerer hyllene med LEGO når jeg er innom en lekebutikk.

Da jeg i går var innom byens beste lekebutikk Extra Leker i Gullgruven for å få på plass årets kalendergaver, måtte jeg stoppe opp og gni meg i øynene. Riktignok har jeg aldri vært verdens største Star Wars-fan, men her ville fascinasjonen ingen ende ta: En enorm Death Star i LEGO til 3499 kroner! Sikle...

Og jeg var ikke den eneste; ved siden av meg sto enda en gutt på min alder som sterkt vurderte en liten julegave til seg selv...

La bilen stå annenhver dag? Neppe.

I fjor vinter innførte byrådet i Bergen par- og oddetallskjøring p.g.a. luftforurensing. Det varte kun et par dager, og man hadde ikke anledning til å bøtelegge overtrederne. I dag hørte jeg på radioen at de vurderer dette igjen denne vinteren, og muligens vil bøtelegging bli en sanksjonsmulighet.

For oss blir eventuell bot en kalkulert risiko, for vi kommer nemlig ikke til å la bilen stå annenhver dag. Her er regnestykket som forklarer hvorfor:

Vi bor på Øvsttun, og må være i sentrum på jobb til kl. 08.00. På veien dit skal vi levere vår sønn i barnehagen på Haukeland. For å rekke dette står vi opp kl. 06.30 og kjører vi hjemmefra 07.15, ergo bruker vi 45 minutter på den daglige transportetappen.

Alternativet til bilkjøring blir Bybanen.  Da må vi først gå til stoppet på Nesttun (15 min.), ta Bybanen til Brann Stadion/Kronstad (13 min.), gå til og fra barnehagen for levering (30-40 min.), ta Bybanen videre til sentrum (12 min.), totalt 70-80 minutter. Tar vi med eventuell ventetid på Bybanestoppene, samt lengre gangvei til jobb i sentrum, er vi raskt oppe i 1,5 time på den samme transportetappen, altså dobbelt så lang tid! (Medberegnet mindre biltrafikk som følge av par- og oddetallskjøringen vil tidsbesparelsen antageligvis bli enda større.) Dagen vår måtte begynt kl. 05.45.

Hjemover blir det akkurat det samme, og vår toåring som legger seg kl. 19.00 vil ikke være kommet hjem før tidligst kl. 17.00 (vi kan heldigvis gå fra jobb allerede kl. 15.30).

Og hvis man i tillegg til tre timers reisetid og 80 kroner i billetter legger til ufyselig bergensk vintervær, eventuelle baneforsinkelser, dårligere komfort og økt stressnivå, tror jeg ovennevnte løsning på regnestykket fremstår som åpenbar for de fleste. (Muligens med unntak av barnløse sentrumsbeboere med palestinaskjerf og overdreven tro på spleiselaget, som tror at alle kjører bil kun for moro skyld.)

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å innføre begrensninger på bilbruk (skjønt det er andre alternativer), men vi kommer ikke til å la bilen stå.

"Pistollignende gjenstand" og "spisskompetanse"

Man hører nesten aldri lenger om noe kriminelt som er gjort med skytevåpen lenger, det er alltid en "pistollignende gjenstand".

Som oftest må det jo være temmelig åpenbart om man blir truet av en pistol eller ikke, så fremt den ikke er skjult, men da er gjerne hensikten med å true med våpen borte (så fremt man har et, da). Og selv om det kan være snakk om et luftvåpen eller replika, men det er likefullt en pistol.

Selv når BA skriver om "Pistolran" i overskriften, presterer de å skrive om en "pistollignende gjenstand" i teksten. Om det er politiet eller pressen som er opphavet til dette, aner jeg ikke, men man skulle tro at det hører til sjeldenhetene at noen trues med noe som bare ser ut som en pistol, men ikke er det. Jeg kommer ikke på mange "pistollignende gjenstander" i farten...

"Spisskompetanse" er et annet begrep som er "ødelagt" av for mye feil bruk, og her er det sportskommentatorer og -journalister som er å klandre.  Ifølge vanlig forståelse og norsk ordbok er "spisskompetanse" "fremste, mest avanserte kompetanse på et område", for eksempel at man har en faglig spisskompetanse innen skatterett.

Når for eksempel Nils Johan Semb sier på TV at en fotballspiller "har god spisskompetanse" punktum, kunne man fulgt opp med å spørre "innen hva da?", men det han mener er selvsagt en "spiss med god kompetanse". Om Sembs (og andres) bruk av ordet var korrekt, skulle man jo like ofte fått høre om alle med god "midtbanekompetanse", men det gjør man selvsagt ikke.

Det er greit nok å finne på egne ord og betydninger av dem når du går i barnehagen, men man burde kunne forvente seg mer av mennesker med grunnskole.  Dessverre har dette nå forplantet seg, og er vel etterhvert allment akseptert (og forstått) ordbruk...

Filmrommet er ferdig

Endelig!

Under byggeprosessen var jeg litt småredd for at et rom på 2,5 x 2,5 m skulle bli for lite, men det viste seg å være en perfekt størrelse for en liten hjemmekino. I sofaen sitter man omlag 2,2 m fra en 55" (139 cm) skjerm på veggen, og det gir skikkelig bra kinofølelse.

Tak og vegger er gråmalt, og gulvet har teppe og varmekabler. Sofaen er en treseter med sjeselong og recliner. Rommet kan blendes med rullegardin, og det er forheng foran inngangen. I taket er det dimbare downlights. Selv midt på dagen kan rommet praktisk talt mørklegges.

Utstyret består av en vegghengt 55" LED-TV (backlit) fra LG (LE850N) med 5.1 surroundanlegg med Blu-ray fra LG (HB965TZ). TVen har "monolith" design (rammeløs), er 3,5 cm tynn, har et utrolig bra sortnivå (kølsvart!), og ser helt fantastisk ut!

Se flere bilder her.

Sagaen om et TV-kjøp

Referat fra en såpeopera i regi av Elkjøp, Lefdal og LG, for spesielt interesserte:

TV skulle på plass i filmrommet, og jeg hadde bestemt meg for en 55" LED fra LG, 55LE850N, en toppmodell som har scoret ekstremt bra på alle tester og fått glimrende kritikk av brukere på AVforum.

Fant kun to forhandlere av denne modellen, Elkjøp og Lefdal.  Etter tips fra brukere på AVforum, reserverte jeg et eksemplar på Elkjøp 21. mai siden tilgjengeligheten skulle være vanskelig (jeg skulle senere få vite nøyaktig hvor vanskelig!). Selgeren på Elkjøp (en kjekk kar) kunne ikke gi meg noen dato for levering, men mente det ikke burde ta så mange uker.

Vi gjorde oss ferdig med oppussingen av huset og dro på ferie etterpå, så det var ikke veldig hastverk rundt anskaffelsen. Men i begynnelsen av august begynte jeg å bli utålmodig. Selgeren på Elkjøp kunne fremdeles ikke gi meg noen dato for levering, og rådet meg sågar til å se om jeg fikk tak i den andre steder. Problemet var bare at det ikke var noen andre steder å få tak i den...

13. august sto plutselig TVen som tilgjengelig ("på lager") i Elkjøps nettbutikk. Utrolig nok kunne kundeservice fortelle meg at det hadde ingenting å si at jeg hadde ventet i nesten tre måneder på den i butikk, for nettbutikken har eget lager!

Selgeren i butikken kunne noen dager senere fortelle at de nå hadde fått forventet ankomstdato i oktober, og han rådet meg derfor til å bestille den i nettbutikken, hvilket jeg gjorde. Jeg fikk leveringsdato 23. august.

To dager senere kunne Elkjøps kundeservice fortelle meg at det var feil at den var tilgjengelig i nettbutikken, og at TVen ikke var på lager noe sted. Likevel fortsatte den å være "lagerført" på nettsidene... Men senere samme dag kontaktet kundeservice meg igjen, og de kunne nå fortelle at det var TVer på vei inn til dem likevel.

23. august ventet jeg hjemme hele ettermiddagen på en TV som aldri kom. Dagen etter ringte jeg kundeservice som kunne fortelle meg at det desverre hadde skjedd en feil - de hadde aldri hatt TVen tilgjengelig, og ante ikke når den kom på lager! Men jeg skulle bli kontaktet med ny leveringsdato så snart de visste noe mer.

Irritert dro jeg innom Lefdal som verken hadde TVen i butikk eller nettbutikk, men selgeren kunne "garantere" meg at TVen kom på hovedlageret 2. september, og jeg skulle få kjøpe en til redusert pris. Done! Jeg ringte deretter og avbestilte TVen hos Elkjøp, for nå måtte vel alt være i orden?

1. september kontaktet jeg Lefdals kundeservice for å forhøre meg om lagerdatoen fremdeles holdt vann. De kunne ikke se noen dato i det hele tatt, og ba meg ringe igjen i morgen når den egentlig skulle være på lager. Dagen etter fikk jeg beskjed om at det var ingen kjent leveringsdato! Jeg stakk innom butikken, og fikk der beskjed om levering 7. september. Kunne jeg stole på dette da?

Jeg hadde for alvor begynt å få nok, og ringte Elkjøp igjen ettersom de fremdeles hadde TVen som tilgjengelig i nettbutikken. Han kunne forsikre meg om at de hadde fem stykker på lager, så det var bare å bestille! Som sagt så gjort. Den skulle sendes dagen etter.

Dagen etter hadde jeg et ubesvart anrop på mobilen fra Lefdals butikk, samt en tekstmelding som sa at TVen var klar til henting hos dem! Dette fremkalte ambivalens siden jeg dagen før hadde fått motstridende beskjeder som indikerte at levering var ute i det blå. Jeg prøvde å ringe tilbake, men fikk kun tak i kundeservice på østlandet, og de kunne informere meg om at tekstmeldingen nok var feil, og at butikken sikkert hadde ringt meg for å fortelle nettopp dette.

Her var det ikke noe annet å gjøe enn å dra innom butikken for å finne ut av det. Og jammen var ikke TVen kommet! Jeg tvilte faktisk på det helt til damen på lageret trillet den ut til meg på sekkehjulet, men der var den!

Ville jeg så få avbestilt TVen fra Elkjøp i tide, før den ble sendt meg og jeg måtte betale fraktomkostninger? Ikke overraskende var informasjonen jeg hadde fått tidligere nok en gang en smule ukorrekt: TVen var ikke sendt til meg som lovet, men var på vei til lageret i Oslo fra Sverige! Så avbestillingen gikk greit, og TVen er vel i hus.

Konklusjon: Det er ikke ventetiden i seg selv om er problemet, men stadig skiftende leveringsdatoer og feilinformasjon fra kundeservice som fremkaller usikkerhet hos kunden.


Og LG: Gjør noe med tilgang og levering av deres produkter som dere driver tung markedsføring av på nettet! Jeg er sikker på at dere har mistet mange potensielle kjøpere av denne modellen i vår og sommer.

Når får Brann ny trener?

Først går daglig leder av, ingen ny ansettes. Så blir sportssjefen degradert til "administrasjonen", og treneren forfremmes til sportssjef i tillegg. Deretter blir treneren sparket, og assistenttreneren forfremmet til fungerende hovedtrener (ut sesongen). Etter fire måneder uten daglig leder blir så den degraderte sportssjefen forfremmet til daglig leder. Tjo-ho!

Vi snakker selvsagt om SK Brann. Hele tiden er det de samme folkene som klapper hverandre på skulderen og bytter hatter, delvis under påskudd av å ta "økonomiske hensyn" fordi det er for dyrt med nyansettelser. De eneste som sitter trygt, er styret.

Brann ligger nå fire poeng over kvalik og har tatt 24 poeng på 22 kamper, og ingen vet hvem som skal bli ny hovedtrener. Eller...?

Jeg tipper flere på Stadion depper over de dårlige resultatene ikke bare av sportslige grunner. For tenk så beleilig hvis den fungerende treneren gjorde det så bra at man bare kunne snike ham inn som hovedtrener på permanent basis, uten at noen sa noe. Man kunne håpe at debatten og stormen som raste rundt ansettelse av ny hovedtrener var glemt, og så nok en gang gå for den enkleste løsningen samtidig som man kunne si at man tar "økonomiske hensyn" siden det er så fryktelig dyrt å få tak i en skikkelig trener.

Borte vekk med all pratet om en sterk og merittert trener som skal løfte Brann mot nye (gamle?) høyder. Ambisjoner, hva er det? Det er viktigere å spare noen kroner og håpe på det beste.

Ja ja, stå på, så kanskje "det beste" vi kan håpe på er opprykk fra Adeccoligaen neste år.

En liten oppdatering...

Vel, planen var å komme med en utførlig beskrivelse av den lange oppussingsprosessen vi har vært gjennom med huset vårt, og "hurra, vi er flyttet inn", og så videre. Glemmesak. Tiden har løpt, det ene prosjektet har avløst det andre i både hus og hage, og ferie og bursdager og betalt jobb har fyllt ut mellomrommene.

Så derfor kommer det en kort oppsummering her, og kanskje noen bilder senere:

• Vi brukte fem måneder på total oppussing av huset. Hovedtrekk: Plating av vegger og tak, legging av gulv, nye dører, isolering, maling og ikke minst bygging av nytt bad i underetasjen. Det ble gjort mer enn vi opprinnelig hadde tenkt og det tok lenger tid, men det har vært verdt hver krone brukt og hver time nedlagt, og vi synes resultatet taler for seg. Nå storkoser vi oss i nytt hjem, med god plass både inne og ute.
   
• Jeg har aldri før måkt så mye snø et sted hvor jeg ikke har bodd! I en lang periode var det første vi måtte gjøre når vi kom om ettermiddagen, å måke oss inn til garasjen og opp til huset. Og så måtte vi gjøre det samme om igjen når vi skulle dra igjen!
   
• De fridagene vi hadde i løpet av denne 5-månedersperioden kan telles på én hånd. Hver dag etter arbeid dro en av oss opp i huset og jobbet (stort sett sammen med Vivian sin far - det hadde aldri gått uten deg, T!). I helgene hadde vi som oftest barnevakt, og da jobbet vi der hele tiden begge to. Målet gjorde at vi ikke ble utslitt. Resultatet er et enormt etterslep på vedlikehold av det sosiale samt på film- og TV-fronten, men jeg er nå konvertert, og har kontinuerlige prosjekter slik at jeg aldri trenger å ha fri.
   
• Flyttingen ble et maratonløp for å komme i hus til Nikolas' bursdag dagen etter. Familie og venner stilte velvillig opp, og i stekende sol svettet vi oss gjennom kvelden til alt var i hus!
   
• Hagen ble forsømt i oppussingsperioden (og delvis før), og konsekvensen var jungel! I løpet av sommeren er plenen klippet ned i normal høyde, og vi har fyllt en container på 20 kubikk med trær og andre buskvekster slik at hagen nå fremstår som et glimrende springbrett for videre utvikling neste vår (jfr. "kontinuerlige prosjekter" ovenfor).

Så til sist: Takk til venner og familie som har hjulpet oss underveis med alt fra håndverk til bæring og bortkjøring av unevnelige mengder boss og bygningsrester!

Formynderstaten slår til igjen

I morgen 1. juni 2010 innføres betalingsformidlingsforbud mot utenlandske spilloperatører, altså nettsteder som tilbyr pengespill. Dette vil si at norske banker blir pålagt å sperre folks pengeoverføringer til og fra andre spilloperatører enn Norsk Tipping og Rikstoto.

Det er trist at den norske formynderstaten ikke vil la nordmenn ha frihet til å råde over egen økonomi på denne måten.  Jeg spiller på slike nettcasinoer, og for meg er det en kjærkommen adspredelse.  Pengene som står på spill tilfører aktiviteten en viss form for spenning, men verken blakker meg eller gjør meg rik. Slik tror jeg det er for den store majoriteten av spillerne.  Det mest populære spillet, poker, er også et av verdens mest utbredte kortspill, og både spennende og strategisk interessant.

Hovedformålet med forbudet er angivelig å forhindre spilleavhengighet, og at disse spilloperatørene tilbyr spill som er ulovlig i Norge.  Spilleavhengighet er selvsagt et onde, men kun for et lite mindretall av de som spiller på slike nettsteder.  Akkurat som alkoholisme er et kjempeproblem for de det gjelder, rammer det kun et lite mindretall av de som nyter alkohol. Å skulle forby alkohol av den grunn, synes temmelig ekstremt.

(Nå kan man hevde at det allerede eksisterer er slikt "forbud", all den tid vi har et statlig monopol for alkoholutsalg, men dette er etter min mening ikke sammenlignbart.  Man kan si mye negativt over statlig alkoholmonopolisme, men det er ikke mye å utsette på Vinmonopolets gode vareutvalg.  Hadde Norsk Tipping tilbudt en tilsvarende bredde av pengespill i tillegg til Oddsen og Lotto, hadde saken vært litt annerledes.)

Det er merkelig hvordan spilleavhengighet og alkoholisme ikke er et tema for statlig virksomhet som Norsk Tipping og Vinmonopolet, men kun for private aktører som henholdsvis utenlandske spilloperatører og serveringssteder med bevilling.  Denne velkjente statlige dobbeltmoralismen har jeg omtalt før.

Dette betalingsformidlingsforbudet er selvfølgelig en politisk "reserveløsning". Den er ment å ramme en type pengespill som allerede er forbudt ved lov i Norge, men hvor forbudet ikke har annen praktisk effekt enn at spilloperatører må etablere seg utenfor Norges grenser.

Dette nye forbudet har (heldigvis) ingen praktisk betydning. Man kan fremdeles enkelt overføre penger til og fra utenlandske spilloperatører ved å benytte utenlandske betalingskort eller mellomløsninger som PayPal som mange allerede benytter til sikker netthandel.

Dette vet lovmakerne, men det er tydeligvis mer fristende å innføre enda en mer eller mindre betydningsløs restriksjon i vårt allerede gjennomregulerte samfunn.

B.R.A.N.N.: Bare Rot Av Naive Nek

For to og et halvt år siden lovpriste jeg Branns seriegull. Nå kan Brann rykke ned. Trener Steinar Nilsen er sparket (kall det hva du vil). Hylekoret skriker i alle retninger. BT og BA gasser seg i krisereportasjer hver dag. Jeg gjør følgende observasjoner:

• I 2008 krevde BT ved flere anledninger Mons Ivar Mjeldes avgang, uten at situasjonen den gang var like kritisk som i dag. Denne gangen har BT klokelig holdt kjeft om trenerspørsmålet. Det er som kjent pinlig å innrømme sine feil, og BT ivret sterkt for at Brann skulle ansette nettopp Steinar Nilsen.
• Det var spillerne som felte Mons Ivar Mjelde i 2008 fordi han manglet autoritet, og det var spillerne som felte Steinar Nilsen i 2010 fordi han var for autoritær. De fleste spillerne som er i stallen i dag, og var også i stallen i 2008. Det er visst ikke lett å bestemme seg.
• Trener, sportssjef og daglig leder er fjernet. Det ufeilbarlige styret sitter urørt. Hvor skal nå skylden for nedturen legges?
• For tre år siden sto folk og gråt på TV fordi de ikke fikk tak i billetter til en utsolgt Stadion. Hvor er disse folkene når de nå trengs som mest? Folk flest er medgangssupportere (ingen skam), men få innrømmer det.
• Bataljonen liker å fremstille seg selv om Norges beste supportere. Men når det butter imot på kampdag, kan man høre knappenåler falle på Frydenbø-tribunen resten av kampen. De synger "Syng med, hvis du elsker Brann", men de synger knapt med selv.

Du spiller, ergo synder du

• Gambling er ulovlig - men ikke hvis du gambler hos Staten.
• Det er greit å tjene penger på spillavhengighet - så lenge Staten tjener pengene.
• Det er umoralsk å investere i spillelskaper - men det er greit for Staten å eie et.
• De beste oddsene får man ikke - fordi Staten tilbyr de dårligste.
• Å reklamere for et spillselskap er uetisk - sponsing er jo en Statlig oppgave.
• Poker er et "lykkespill" - det kreves mye mer ferdighet i Statlig lotto.

...And Ashes For All

Metallica lokket meg til tiggerstaden, og etter en fantastisk konsert i plastfotball-kassen på Fornebu, våknet vi til meldingen om at Island nok en gang spredte sine problemer utover Norge.

Med stengte flyplasser og innstilte fly, gjaldt det å være snartenkt dersom man ikke hadde lyst til å bli strandet i verdens minste hovedstad.

Togene var fulle (selv om det senere skulle vise seg at det gikk tomme ekstravogner til Bergen fordi ledelsen glemte å underrette billettkontorene om økt kapasitet!), og leiebil fremsto derfor som det eneste alternativet.

Siden ingen andre tenkte det samme, var det umulig å komme gjennom til leiebilfirmaene på telefon. Så etter litt oppsøkende virksomhet til Avis Vika, fikk vi vite det skulle være fire biler tilgjengelig hos Avis Stabekk. Av gårde kåre i en taxi, og en heldigvis viste informasjonen seg å stemme. Vi tviholdt på nøklene til en Yaris, og ikke lenge etter var endelig på vei ut av Oschlo.

Vi fikk en flott kjøretur over fjellet, med sol og godt humør. Som alltid kom regnet når vi nærmet oss Voss, og sammen med det, en deilig lukt av svovel. Men det betydde lite - vi var kommet oss vel hjem etter en flott konsertopplevelse, i rimelig tid og uten fartsbot.

Hva pokker betyr "spleiselaget" nå igjen?

De fleste vet hvordan et ord kan "ødelegges" ved å si det alt for mange ganger slik at det mister all mening. Ordet "spleiselaget" må jo snart være et av de mest ødelagte ordene for tiden. Så vidt jeg vet er ordet fjernet fra politisk bullshit-bingo fordi det er bombesikkert at det dukker opp i et utsagn fra et regjeringsmedlem eller en politiker på venstresiden.

Hvem har ikke hørt utsagn som "velfedsstaten er et spleiselag som alle må være med på" og "det er viktig at alle er med å bidrar til det norske spleiselaget"?

Hver gang det skal rettferdiggjøres at en skatt må økes eller at en avgift ikke må fjernes, brukes etterhvert så klisjefyllte utsagn som hyller det fantastiske norske skattesystem og ditto velferdsstat som et særnorsk, dugnadspreget og grasrotsk "spleiselag".

Det virker som de er dum nok til å tro at skattene blir mer spiselig for folk om de kaller det bidrag til "spleiselaget".  Think again!

Filmslottet som sprengtes

I ukesvis var øynene mine limt til de spennende sidene av Stig Larssons Millennium-trilogi ("Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes").  Forventningene til filmatiseringen av bøkene var således høye, og det skulle vise seg at hadde de vært alt for høye.

Etter å ha sett den første filmen var skuffelsen total.  Foran neste film var forventningene følgelig skrudd drastisk ned, men jeg håpet likevel på en opptur all den tid bok nummer to etter min mening er bedre og mer spennende enn den første.  Jeg ble - om mulig - enda mer skuffet enn sist.  Den tredje filmen har jeg ikke sett.

Det føltes som man måtte ha lest bøkene for å få noe vettugt ut av filmene.  Plottet var tidvis usammenhengende.  Det meste av handlingen fra bøkene er med, men de små tingene som skaper karakterer og stemning i bøkene er fullstendig utelatt. Resultatet er en uspennende thriller (!) med en rotete historiefortelling.

Alle har skrytt av Noomi Rapace i rollen som Lisbeth Salander, og hun fortjener all den ros hun kan få.  Men det er også hun alene som bærer filmen.  De andre karakterene er flate og uinteressante, og da spesielt Michael Nyqvist som Mikael Blomkvist - maken til uengasjert steinansikt skal du lete lenge etter.

Resultatet er at spennende og gode bøker blir omgjort til dusinvare uten særpreg på lerretet. Nå er jo dette dessverre ikke noe nytt når det blir laget film av bøker, men i dette tilfellet hadde en hvilken som helst gjennomsnittlig Hollywood-thriller toppet disse filmene både når det gjelder manus og produksjon, kvalitet og spenning.

Apropos Hollywood, så skal det lages amerikanske remakes av disse filmene.  Jeg tør håpe på en skikkelig oppreisning for Stig Larssons bøker i så henseende.  Om de finner en like overbevisende Lisbeth Salander gjenstår å se.

Refleksskatt

Dagens Næringsliv skriver i dag at SV vli gravlegge løftet som ble gitt før valget om å ikke øke skattene.  Opp med hendene de som er overrasket.

Det mest utrolige er imidlertid begrunnelsen for at løftet kan brytes: At folk nå har råd til en skatteøkning fordi man nyter godt av lav rente og økt kjøpekraft.  Dette løftet hadde visst et vedlegg med liten skrift.  Nok en gang får vi altså bekreftet hvor mye verdt et løfte fra en politiker i valgrus er.

Hva vil skje når renten en gang stiger?  Vil skatten senkes igjen da?  Og hva med de som ikke har gjeld?  Har de fått mer penger mellom hendene som føge av lav rente?

Argumentasjonen er altså at siden folk har råd til det, må de betale mer skatt.  Og definisjonen av hva man "har råd til", øker mer og mer jo lenger ut på venstresiden man kommer.  Det ligger der som en ryggmargsrefleks; folk har fått mer penger (Gud forby!), ergo må skattene økes.

Ikke hører vi snakk om hva skatteøkningene skal brukes til, eller om kanskje Staten kan kutte noen av sine kostnader.  Eller det faktum at det er gunstig for land og økonomi at folk har romsligere økonomi som muligjør sparing, investering og økt forbruk som kommer samfunnet til gode.

Alt dette er nok relativt uvesentlig, for sosialistene finner alltid et påskudd for å øke skattene.  Så lenge det er uløste oppgaver i samfunnet, vil medisinen alltid være høyere skatter. Prioritering er visstnok et fremmedord, skattene kan jo alltid økes "litt til".  Så får vi se da, når skattene når 100 %, om alle samfunnsproblemene er borte vekk (titt tei!).

Men for en ekte sosialist er nok det egentlige formålet med skatteøkninger - om enn uuttalt - å forhindre denne styggedommen som privat rikdom er (fy skam!).  Og målet helliger middelet, ikke sant?

Fiber er visst godt for deg

Fiberlinjen er kommet på plass i huset (men ikke vi). 30 Mbit synkron hastighet tenker jeg skal gjøre susen :-)

Stadig nærmere flytting

Utsikten fra stuen i vårt nye hus i Klokkarlien!

Tusen takk til alle som er med og hjelper oss med oppussingen - det tar nok ennå en stund før vi kommer i hus, men det går fremover dag for dag...