Var det noe jeg var opptatt av som barn, så var det LEGO. Det var ingeniørkunst og innlevelse på høyt nivå. Jeg samlet, bygget, rev, knuste og bygget opp igjen - i endeløse sykluser. LEGO var det eneste verdt å ønske seg til jul og bursdag, og det var stort sett det jeg fikk også.En gang slaktet jeg sågar en stor panda-kosebamse for å ta ut alle de knøttsmå hvite kulene innvendig og bruke dem som snø i LEGO-byen min.
Jeg fikk mitt siste LEGO-sett i 1990. Datainteressen hadde allerede vært tilstede i flere år, og etter hvert tok denne mer og mer over. I dag har LEGO tatt i bruk nettopp barn og unges datainteresse både når det gjelder dataspill og robotbyggesett som kan programmeres via PC. Dette hadde vært en drøm for meg den gangen.
En gang rundt 1991 annonserte jeg LEGOen min til salgs i Fanaposten. Sjørøver-LEGOen ble solgt til en mor for 500 kroner, og resten gikk til en barnehage for 3000 kroner - mye penger for en fjortis den gangen. Hva pengene gikk til kan jeg ikke huske, men jeg minnes at jeg kjøpte en Commodore 64 (wow!) omtrent på samme tid.
I dag hadde jeg gitt mye for å kunne finne frem igjen alle de gamle klossene og settene. Men med tanke på at LEGOen på den tiden ikke lenger ble brukt, tok utrolig mye plass, og samtidig innbragte en pen slump med penger ved salg, var det på det tidspunktet en fornuftig handling. Men fornuft er jo ikke alt.
Nå har jeg begynt så smått å kjøpe LEGO igjen - foreløbig DUPLO til min sønn - så på et vis er ringen sluttet. Det hadde vært morsomt om noen år å kunnet finne frem pappas gamle LEGO til ham. Mon tro hvordan han hadde reagert på mine "antikvariske" sett? Selv husker jeg at det å finne "gamle" sett og klosser hos andre var kjempespennende - jeg anså det som sjeldenheter med stor verdi!
Jeg har funnet bilder av de fleste settene jeg husker jeg hadde på http://www.brickset.com/, og lagt dem ut her. Gode minner fra barndommen bragt tilbake...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar