I ukesvis var øynene mine limt til de spennende sidene av Stig Larssons Millennium-trilogi ("Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes"). Forventningene til filmatiseringen av bøkene var således høye, og det skulle vise seg at hadde de vært alt for høye.
Etter å ha sett den første filmen var skuffelsen total. Foran neste film var forventningene følgelig skrudd drastisk ned, men jeg håpet likevel på en opptur all den tid bok nummer to etter min mening er bedre og mer spennende enn den første. Jeg ble - om mulig - enda mer skuffet enn sist. Den tredje filmen har jeg ikke sett.
Det føltes som man måtte ha lest bøkene for å få noe vettugt ut av filmene. Plottet var tidvis usammenhengende. Det meste av handlingen fra bøkene er med, men de små tingene som skaper karakterer og stemning i bøkene er fullstendig utelatt. Resultatet er en uspennende thriller (!) med en rotete historiefortelling.
Alle har skrytt av Noomi Rapace i rollen som Lisbeth Salander, og hun fortjener all den ros hun kan få. Men det er også hun alene som bærer filmen. De andre karakterene er flate og uinteressante, og da spesielt Michael Nyqvist som Mikael Blomkvist - maken til uengasjert steinansikt skal du lete lenge etter.
Resultatet er at spennende og gode bøker blir omgjort til dusinvare uten særpreg på lerretet. Nå er jo dette dessverre ikke noe nytt når det blir laget film av bøker, men i dette tilfellet hadde en hvilken som helst gjennomsnittlig Hollywood-thriller toppet disse filmene både når det gjelder manus og produksjon, kvalitet og spenning.
Apropos Hollywood, så skal det lages amerikanske remakes av disse filmene. Jeg tør håpe på en skikkelig oppreisning for Stig Larssons bøker i så henseende. Om de finner en like overbevisende Lisbeth Salander gjenstår å se.
Jeg har dessverre ikke lest bøkene, noe jeg har planer om å gjøre, og har derfor foreløpig styrt klar av filmene også (lese først, se etterpå).
SvarSlettFilmene har jo fått en del skryt, så det at du mislikte dem så sterkt gjorde meg egentlig litt overrasket, men jeg kommer nok til å se dem likevel, når jeg bare får lest bøkene.
En Hollywood-remake kan jo kanskje bli bra, selv om remakes av europeiske filmer pleier å havne på billig-budsjett-listen, dessverre. Evt. så kunne man kanskje bruke Noomi i rollen, dersom hun snakker godt engelsk, så klart. True Blood-skuespillerne er jo gode eksempler på svensker som funker fint i amerikansk setting :D
Bøkene kan absolutt anbefales!
SvarSlettKanskje noen hadde fått bedre inntrykk av disse filmene uten å ha lest bøkene, men samtidig følte jeg at jeg trengte mye av historien fra bøkene for å få ordentlig sammenhengen.
Jeg synes ofte norske/nordiske filmer får mer skryt enn de fortjener. Er det kanskje fordi folk/anmeldere ser på med andre briller når filmene er norske/nordiske? Det burde man etter min mening ikke. Jeg stiller de samme kravene til filmene uansett hvor de er fra.
Jeg anbefaler faktisk å se filmene før man leser bøkene, for det er helt sant - filmene føles merkelig tamme i forhold til bøkene. Med det sagt, jeg synes ikke filmene er dårlige, jeg synes bare de er fantastisk bleke i forhold til bokserien.
SvarSlettEnig. Filmene hadde gjerne vært "mindre dårlige" uten å ha lest bøkene, men det hadde uansett ikke vært snakk om gode filmer etter min mening.
SvarSlett