Vinteren var seig, og lenge ventet vi på en vår som aldri så ut til å komme. Men til gjengjeld gikk vi nærmest rett til sommer!
Dagene har blitt utnyttet til fulle. Bed er gravd, røtter er fjernet, gress er klippet og blomster er plantet. Har til og med fått gjort ferdig listverk inne som aldri ble ferdig i fjor. Og både grill og bålfat har selvfølgelig kommet frem fra dvalen og bragt god mat og hygge.
Vi gleder oss til fortsettelsen.
Det er best å nyte dagene, våren kommer tidsnok senere. For alt vi vet blir det vår i både juni og juli, og ikke ordentlig sommer igjen før i august...
søndag 1. mai 2011
fredag 17. desember 2010
Mine filmfavoritter
Jeg liker å lage lister, men å sile ut sine absolutte favoritter blant mange gode filmer er ikke lett. Her går det mye på hvilke assosiasjoner, følelser og opplevelser man har rundt en film. Nedenfor følger mine utvalgte i ingen spesiell rekkefølge.
De tre første på listen er innen drama, og for øvrig mine favoritter uansett sjanger:
Så får vi se hvor lenge listen varer før jeg må inn og redigere.
***
14.03.2011: Det tok tre måneder. Da måtte Inception soleklart inn på listen.
18.08.2013: Etter å ha sette begge om igjen, måtte Contact vike for High Fidelity.
De tre første på listen er innen drama, og for øvrig mine favoritter uansett sjanger:
- Lost in Translation (2003)
Får lyst til å reise til Japan og Tokyo av å se denne filmen. Bill Murray er herlig å se på, Scarlett Johansson ser herlig ut. To meget ulike og enslige personer i en fremmed verden, finner sammen til et interessant forhold uten sentimentalt kliss. Denne filmen fikk terningkast én av Brita Møystad Engseth! - Dinner Rush (2000)
Fascinerende bra hvordan hele handlingen utspiller seg i en restaurant. Koblingen mellom mafia og restaurantdrift er vist før, men her er fokuset på deilig mat og interessante personligheter med et krimdrama som bakteppe, det hele i en intim og hektisk restaurant man umiddelbart får lyst å besøke. - High Fidelity (2000)
Med to av mine favorittskuespillere på rollelisten er mye gjort (Cusack og Black). Mye musikkreferanser og humor. Antiheltens tilværelse i en sliten platesjappe mens han "forsker" på sitt mislykkede kjærlighetsliv skildres brilliant. Denne filmen kunne like gjerne stått under komedier.
- Alien (1979)
Neglebitende spenning og fantastisk stemning hele tiden. At selve romvesenet ikke overeksponeres, gjør dets tilstedeværelse desto dystrere og farligere. Det er en utrolig nerve filmen gjennom. Sigourney Weaver er helt fantastisk. Slutten er så nervepirrende og intens som den kan bli. Denne filmen blir aldri gammel. - Artificial Intelligence: AI (2001)
Problemstillingene i denne filmen jekker den opp til et høyere nivå: Er liv med konstruert intelligens mindre verdt, og hvordan vet man selv om man er "ekte" eller kontruert? Den lille guttens gripende jakt på sin mor i en futuristisk verden slutter både overraskende og rørende. Undervurdert. - Gattaca (1997)
At spesialeffekter ikke er nødvendig for å skape en troverdig fremtidsverden, beviser denne filmen. Atmosfæren i filmen er fantastisk, og problematiseringen av krav til genetisk perfeksjon likeså. Med stor spenning følges hovedpersonens jakt på en romreise vi aldri får se. Skulle likt å se en oppfølger her.
- There's Something About Mary (1998)
Denne komedien er herlig full av vittige situasjoner og overraskelser. Ben Stiller er utrolig bra som forsmådd kjærestejeger, og Matt Dillon kanonvittig som talentløs privatdetektiv med tvilsomme hensikter. Hysterisk morsom film. - Clerks (1994)
Måten en tenårig butikkansatts hverdag skildres der han henger på jobb og mer eller mindre kontinuerlig prater med sin kamerat uten å egentlig gjøre noe, er genialt morsom. Utenfor henger kultfigurene Jay og Silent Bob. Dialogen er fullt på høyde med det beste der ute. Dette er ekte amerikansk ungdomskultur. Svart-hvitt. - Austin Powers: International Man of Mystery (1997)
Bare synet av Mike Myers som erkebritisk partyspion fra hippietiden, får meg til å le. Fullstendig latterlig handling og utallige referanser til James Bond. Vittighetene og absurditetene står i kø. God kandidat til film å le seg i hjel av.
- Wall-E (2008)
Jeg liker hvordan denne filmen i begynnelsen er litt dyster og småspennende. Store deler av filmen blir det ikke sagt et ord, men det er ikke noe mindre underholdende av den grunn. Man blir rett og slett glad i den vesle blikkboksen. Skikkelig bra sci-fi er det også. - Team America: World Police (2004)
Egentlig en dukkefilm. Utrolig morsom og fantastisk laget. Latterliggjør alt - fra amerikansk verdenspoliti på den ene siden, til fanatiske terrorister på den annen - men ingen får gjennomgå mer enn Alec Baldwin og premieidioten Kim Jong-il. Parodierer actionfilmer med stil. Dukkesex-scenen er fantastisk, og soundtracket likeså. - South Park: Bigger Longer & Uncut (1999)
Masse deilig tåpelig South Park-humor i bøtter og spann. TV-serien på jet fuel. Sangene og musikken er også noe for seg selv.
- Inception (2010)
Spektakulær actionreise inn i drømmeland (sic). Spennende nøstede plot. Fantastiske effekter og fascinerende tankespinn rundt drøm vs. virkelighet. Lekingen med tiden i den intense avslutningen på historien er helt brilliant, og slutten på filmen likeså. - Terminator 2: Judgment Day (1991)
Den beste miksen av konvensjonell action og sci-fi. Arnold er på høyden av sin karriere, og med solbriller og skinnjakke gjør han denne filmen. Råskap og kulhet går hånd i hånd. De i sin tid banebrytende spesialeffektene holder mål selv i dag. En fantastisk historie med et apokalyptisk bakteppe. - The Matrix (1999)
Kombinerer på en mesterlig måte action, sci-fi og eksistensielle spørsmål. Stiller spørsmål om vår tilstedeværelse er det vi tror den er, og hva som er virkelig. Rått trøkk på både lyd- og bildefronten hele veien. Har blitt kopiert og parodiert til det kjedsommelige, men dette er originalen.
Så får vi se hvor lenge listen varer før jeg må inn og redigere.
***
14.03.2011: Det tok tre måneder. Da måtte Inception soleklart inn på listen.
18.08.2013: Etter å ha sette begge om igjen, måtte Contact vike for High Fidelity.
søndag 21. november 2010
LEGO-renessanse på vei?
Som tidligere jeg tidligere skrev om her, var LEGO mitt favoritt-leketøy som liten, og jeg går fremdeles alltid bort og studerer hyllene med LEGO når jeg er innom en lekebutikk.
Da jeg i går var innom byens beste lekebutikk Extra Leker i Gullgruven for å få på plass årets kalendergaver, måtte jeg stoppe opp og gni meg i øynene. Riktignok har jeg aldri vært verdens største Star Wars-fan, men her ville fascinasjonen ingen ende ta: En enorm Death Star i LEGO til 3499 kroner! Sikle...
Og jeg var ikke den eneste; ved siden av meg sto enda en gutt på min alder som sterkt vurderte en liten julegave til seg selv...
Da jeg i går var innom byens beste lekebutikk Extra Leker i Gullgruven for å få på plass årets kalendergaver, måtte jeg stoppe opp og gni meg i øynene. Riktignok har jeg aldri vært verdens største Star Wars-fan, men her ville fascinasjonen ingen ende ta: En enorm Death Star i LEGO til 3499 kroner! Sikle...
Og jeg var ikke den eneste; ved siden av meg sto enda en gutt på min alder som sterkt vurderte en liten julegave til seg selv...
torsdag 14. oktober 2010
La bilen stå annenhver dag? Neppe.
I fjor vinter innførte byrådet i Bergen par- og oddetallskjøring p.g.a. luftforurensing. Det varte kun et par dager, og man hadde ikke anledning til å bøtelegge overtrederne. I dag hørte jeg på radioen at de vurderer dette igjen denne vinteren, og muligens vil bøtelegging bli en sanksjonsmulighet.
For oss blir eventuell bot en kalkulert risiko, for vi kommer nemlig ikke til å la bilen stå annenhver dag. Her er regnestykket som forklarer hvorfor:
Vi bor på Øvsttun, og må være i sentrum på jobb til kl. 08.00. På veien dit skal vi levere vår sønn i barnehagen på Haukeland. For å rekke dette står vi opp kl. 06.30 og kjører vi hjemmefra 07.15, ergo bruker vi 45 minutter på den daglige transportetappen.
Alternativet til bilkjøring blir Bybanen. Da må vi først gå til stoppet på Nesttun (15 min.), ta Bybanen til Brann Stadion/Kronstad (13 min.), gå til og fra barnehagen for levering (30-40 min.), ta Bybanen videre til sentrum (12 min.), totalt 70-80 minutter. Tar vi med eventuell ventetid på Bybanestoppene, samt lengre gangvei til jobb i sentrum, er vi raskt oppe i 1,5 time på den samme transportetappen, altså dobbelt så lang tid! (Medberegnet mindre biltrafikk som følge av par- og oddetallskjøringen vil tidsbesparelsen antageligvis bli enda større.) Dagen vår måtte begynt kl. 05.45.
Hjemover blir det akkurat det samme, og vår toåring som legger seg kl. 19.00 vil ikke være kommet hjem før tidligst kl. 17.00 (vi kan heldigvis gå fra jobb allerede kl. 15.30).
Og hvis man i tillegg til tre timers reisetid og 80 kroner i billetter legger til ufyselig bergensk vintervær, eventuelle baneforsinkelser, dårligere komfort og økt stressnivå, tror jeg ovennevnte løsning på regnestykket fremstår som åpenbar for de fleste. (Muligens med unntak av barnløse sentrumsbeboere med palestinaskjerf og overdreven tro på spleiselaget, som tror at alle kjører bil kun for moro skyld.)
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å innføre begrensninger på bilbruk (skjønt det er andre alternativer), men vi kommer ikke til å la bilen stå.
For oss blir eventuell bot en kalkulert risiko, for vi kommer nemlig ikke til å la bilen stå annenhver dag. Her er regnestykket som forklarer hvorfor:
Vi bor på Øvsttun, og må være i sentrum på jobb til kl. 08.00. På veien dit skal vi levere vår sønn i barnehagen på Haukeland. For å rekke dette står vi opp kl. 06.30 og kjører vi hjemmefra 07.15, ergo bruker vi 45 minutter på den daglige transportetappen.
Alternativet til bilkjøring blir Bybanen. Da må vi først gå til stoppet på Nesttun (15 min.), ta Bybanen til Brann Stadion/Kronstad (13 min.), gå til og fra barnehagen for levering (30-40 min.), ta Bybanen videre til sentrum (12 min.), totalt 70-80 minutter. Tar vi med eventuell ventetid på Bybanestoppene, samt lengre gangvei til jobb i sentrum, er vi raskt oppe i 1,5 time på den samme transportetappen, altså dobbelt så lang tid! (Medberegnet mindre biltrafikk som følge av par- og oddetallskjøringen vil tidsbesparelsen antageligvis bli enda større.) Dagen vår måtte begynt kl. 05.45.
Hjemover blir det akkurat det samme, og vår toåring som legger seg kl. 19.00 vil ikke være kommet hjem før tidligst kl. 17.00 (vi kan heldigvis gå fra jobb allerede kl. 15.30).
Og hvis man i tillegg til tre timers reisetid og 80 kroner i billetter legger til ufyselig bergensk vintervær, eventuelle baneforsinkelser, dårligere komfort og økt stressnivå, tror jeg ovennevnte løsning på regnestykket fremstår som åpenbar for de fleste. (Muligens med unntak av barnløse sentrumsbeboere med palestinaskjerf og overdreven tro på spleiselaget, som tror at alle kjører bil kun for moro skyld.)
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt å innføre begrensninger på bilbruk (skjønt det er andre alternativer), men vi kommer ikke til å la bilen stå.
mandag 13. september 2010
"Pistollignende gjenstand" og "spisskompetanse"
Man hører nesten aldri lenger om noe kriminelt som er gjort med skytevåpen lenger, det er alltid en "pistollignende gjenstand".
Som oftest må det jo være temmelig åpenbart om man blir truet av en pistol eller ikke, så fremt den ikke er skjult, men da er gjerne hensikten med å true med våpen borte (så fremt man har et, da). Og selv om det kan være snakk om et luftvåpen eller replika, men det er likefullt en pistol.
Selv når BA skriver om "Pistolran" i overskriften, presterer de å skrive om en "pistollignende gjenstand" i teksten. Om det er politiet eller pressen som er opphavet til dette, aner jeg ikke, men man skulle tro at det hører til sjeldenhetene at noen trues med noe som bare ser ut som en pistol, men ikke er det. Jeg kommer ikke på mange "pistollignende gjenstander" i farten...
"Spisskompetanse" er et annet begrep som er "ødelagt" av for mye feil bruk, og her er det sportskommentatorer og -journalister som er å klandre. Ifølge vanlig forståelse og norsk ordbok er "spisskompetanse" "fremste, mest avanserte kompetanse på et område", for eksempel at man har en faglig spisskompetanse innen skatterett.
Når for eksempel Nils Johan Semb sier på TV at en fotballspiller "har god spisskompetanse" punktum, kunne man fulgt opp med å spørre "innen hva da?", men det han mener er selvsagt en "spiss med god kompetanse". Om Sembs (og andres) bruk av ordet var korrekt, skulle man jo like ofte fått høre om alle med god "midtbanekompetanse", men det gjør man selvsagt ikke.
Det er greit nok å finne på egne ord og betydninger av dem når du går i barnehagen, men man burde kunne forvente seg mer av mennesker med grunnskole. Dessverre har dette nå forplantet seg, og er vel etterhvert allment akseptert (og forstått) ordbruk...
Som oftest må det jo være temmelig åpenbart om man blir truet av en pistol eller ikke, så fremt den ikke er skjult, men da er gjerne hensikten med å true med våpen borte (så fremt man har et, da). Og selv om det kan være snakk om et luftvåpen eller replika, men det er likefullt en pistol.
Selv når BA skriver om "Pistolran" i overskriften, presterer de å skrive om en "pistollignende gjenstand" i teksten. Om det er politiet eller pressen som er opphavet til dette, aner jeg ikke, men man skulle tro at det hører til sjeldenhetene at noen trues med noe som bare ser ut som en pistol, men ikke er det. Jeg kommer ikke på mange "pistollignende gjenstander" i farten...
"Spisskompetanse" er et annet begrep som er "ødelagt" av for mye feil bruk, og her er det sportskommentatorer og -journalister som er å klandre. Ifølge vanlig forståelse og norsk ordbok er "spisskompetanse" "fremste, mest avanserte kompetanse på et område", for eksempel at man har en faglig spisskompetanse innen skatterett.
Når for eksempel Nils Johan Semb sier på TV at en fotballspiller "har god spisskompetanse" punktum, kunne man fulgt opp med å spørre "innen hva da?", men det han mener er selvsagt en "spiss med god kompetanse". Om Sembs (og andres) bruk av ordet var korrekt, skulle man jo like ofte fått høre om alle med god "midtbanekompetanse", men det gjør man selvsagt ikke.
Det er greit nok å finne på egne ord og betydninger av dem når du går i barnehagen, men man burde kunne forvente seg mer av mennesker med grunnskole. Dessverre har dette nå forplantet seg, og er vel etterhvert allment akseptert (og forstått) ordbruk...
lørdag 11. september 2010
Filmrommet er ferdig
Endelig!
Under byggeprosessen var jeg litt småredd for at et rom på 2,5 x 2,5 m skulle bli for lite, men det viste seg å være en perfekt størrelse for en liten hjemmekino. I sofaen sitter man omlag 2,2 m fra en 55" (139 cm) skjerm på veggen, og det gir skikkelig bra kinofølelse.
Tak og vegger er gråmalt, og gulvet har teppe og varmekabler. Sofaen er en treseter med sjeselong og recliner. Rommet kan blendes med rullegardin, og det er forheng foran inngangen. I taket er det dimbare downlights. Selv midt på dagen kan rommet praktisk talt mørklegges.
Utstyret består av en vegghengt 55" LED-TV (backlit) fra LG (LE850N) med 5.1 surroundanlegg med Blu-ray fra LG (HB965TZ). TVen har "monolith" design (rammeløs), er 3,5 cm tynn, har et utrolig bra sortnivå (kølsvart!), og ser helt fantastisk ut!
Se flere bilder her.
torsdag 9. september 2010
Sagaen om et TV-kjøp
Referat fra en såpeopera i regi av Elkjøp, Lefdal og LG, for spesielt interesserte:
TV skulle på plass i filmrommet, og jeg hadde bestemt meg for en 55" LED fra LG, 55LE850N, en toppmodell som har scoret ekstremt bra på alle tester og fått glimrende kritikk av brukere på AVforum.
Fant kun to forhandlere av denne modellen, Elkjøp og Lefdal. Etter tips fra brukere på AVforum, reserverte jeg et eksemplar på Elkjøp 21. mai siden tilgjengeligheten skulle være vanskelig (jeg skulle senere få vite nøyaktig hvor vanskelig!). Selgeren på Elkjøp (en kjekk kar) kunne ikke gi meg noen dato for levering, men mente det ikke burde ta så mange uker.
Vi gjorde oss ferdig med oppussingen av huset og dro på ferie etterpå, så det var ikke veldig hastverk rundt anskaffelsen. Men i begynnelsen av august begynte jeg å bli utålmodig. Selgeren på Elkjøp kunne fremdeles ikke gi meg noen dato for levering, og rådet meg sågar til å se om jeg fikk tak i den andre steder. Problemet var bare at det ikke var noen andre steder å få tak i den...
13. august sto plutselig TVen som tilgjengelig ("på lager") i Elkjøps nettbutikk. Utrolig nok kunne kundeservice fortelle meg at det hadde ingenting å si at jeg hadde ventet i nesten tre måneder på den i butikk, for nettbutikken har eget lager!
Selgeren i butikken kunne noen dager senere fortelle at de nå hadde fått forventet ankomstdato i oktober, og han rådet meg derfor til å bestille den i nettbutikken, hvilket jeg gjorde. Jeg fikk leveringsdato 23. august.
To dager senere kunne Elkjøps kundeservice fortelle meg at det var feil at den var tilgjengelig i nettbutikken, og at TVen ikke var på lager noe sted. Likevel fortsatte den å være "lagerført" på nettsidene... Men senere samme dag kontaktet kundeservice meg igjen, og de kunne nå fortelle at det var TVer på vei inn til dem likevel.
23. august ventet jeg hjemme hele ettermiddagen på en TV som aldri kom. Dagen etter ringte jeg kundeservice som kunne fortelle meg at det desverre hadde skjedd en feil - de hadde aldri hatt TVen tilgjengelig, og ante ikke når den kom på lager! Men jeg skulle bli kontaktet med ny leveringsdato så snart de visste noe mer.
Irritert dro jeg innom Lefdal som verken hadde TVen i butikk eller nettbutikk, men selgeren kunne "garantere" meg at TVen kom på hovedlageret 2. september, og jeg skulle få kjøpe en til redusert pris. Done! Jeg ringte deretter og avbestilte TVen hos Elkjøp, for nå måtte vel alt være i orden?
1. september kontaktet jeg Lefdals kundeservice for å forhøre meg om lagerdatoen fremdeles holdt vann. De kunne ikke se noen dato i det hele tatt, og ba meg ringe igjen i morgen når den egentlig skulle være på lager. Dagen etter fikk jeg beskjed om at det var ingen kjent leveringsdato! Jeg stakk innom butikken, og fikk der beskjed om levering 7. september. Kunne jeg stole på dette da?
Jeg hadde for alvor begynt å få nok, og ringte Elkjøp igjen ettersom de fremdeles hadde TVen som tilgjengelig i nettbutikken. Han kunne forsikre meg om at de hadde fem stykker på lager, så det var bare å bestille! Som sagt så gjort. Den skulle sendes dagen etter.
Dagen etter hadde jeg et ubesvart anrop på mobilen fra Lefdals butikk, samt en tekstmelding som sa at TVen var klar til henting hos dem! Dette fremkalte ambivalens siden jeg dagen før hadde fått motstridende beskjeder som indikerte at levering var ute i det blå. Jeg prøvde å ringe tilbake, men fikk kun tak i kundeservice på østlandet, og de kunne informere meg om at tekstmeldingen nok var feil, og at butikken sikkert hadde ringt meg for å fortelle nettopp dette.
Her var det ikke noe annet å gjøe enn å dra innom butikken for å finne ut av det. Og jammen var ikke TVen kommet! Jeg tvilte faktisk på det helt til damen på lageret trillet den ut til meg på sekkehjulet, men der var den!
Ville jeg så få avbestilt TVen fra Elkjøp i tide, før den ble sendt meg og jeg måtte betale fraktomkostninger? Ikke overraskende var informasjonen jeg hadde fått tidligere nok en gang en smule ukorrekt: TVen var ikke sendt til meg som lovet, men var på vei til lageret i Oslo fra Sverige! Så avbestillingen gikk greit, og TVen er vel i hus.
Konklusjon: Det er ikke ventetiden i seg selv om er problemet, men stadig skiftende leveringsdatoer og feilinformasjon fra kundeservice som fremkaller usikkerhet hos kunden.
Og LG: Gjør noe med tilgang og levering av deres produkter som dere driver tung markedsføring av på nettet! Jeg er sikker på at dere har mistet mange potensielle kjøpere av denne modellen i vår og sommer.
TV skulle på plass i filmrommet, og jeg hadde bestemt meg for en 55" LED fra LG, 55LE850N, en toppmodell som har scoret ekstremt bra på alle tester og fått glimrende kritikk av brukere på AVforum.
Fant kun to forhandlere av denne modellen, Elkjøp og Lefdal. Etter tips fra brukere på AVforum, reserverte jeg et eksemplar på Elkjøp 21. mai siden tilgjengeligheten skulle være vanskelig (jeg skulle senere få vite nøyaktig hvor vanskelig!). Selgeren på Elkjøp (en kjekk kar) kunne ikke gi meg noen dato for levering, men mente det ikke burde ta så mange uker.
Vi gjorde oss ferdig med oppussingen av huset og dro på ferie etterpå, så det var ikke veldig hastverk rundt anskaffelsen. Men i begynnelsen av august begynte jeg å bli utålmodig. Selgeren på Elkjøp kunne fremdeles ikke gi meg noen dato for levering, og rådet meg sågar til å se om jeg fikk tak i den andre steder. Problemet var bare at det ikke var noen andre steder å få tak i den...
13. august sto plutselig TVen som tilgjengelig ("på lager") i Elkjøps nettbutikk. Utrolig nok kunne kundeservice fortelle meg at det hadde ingenting å si at jeg hadde ventet i nesten tre måneder på den i butikk, for nettbutikken har eget lager!
Selgeren i butikken kunne noen dager senere fortelle at de nå hadde fått forventet ankomstdato i oktober, og han rådet meg derfor til å bestille den i nettbutikken, hvilket jeg gjorde. Jeg fikk leveringsdato 23. august.
To dager senere kunne Elkjøps kundeservice fortelle meg at det var feil at den var tilgjengelig i nettbutikken, og at TVen ikke var på lager noe sted. Likevel fortsatte den å være "lagerført" på nettsidene... Men senere samme dag kontaktet kundeservice meg igjen, og de kunne nå fortelle at det var TVer på vei inn til dem likevel.
23. august ventet jeg hjemme hele ettermiddagen på en TV som aldri kom. Dagen etter ringte jeg kundeservice som kunne fortelle meg at det desverre hadde skjedd en feil - de hadde aldri hatt TVen tilgjengelig, og ante ikke når den kom på lager! Men jeg skulle bli kontaktet med ny leveringsdato så snart de visste noe mer.
Irritert dro jeg innom Lefdal som verken hadde TVen i butikk eller nettbutikk, men selgeren kunne "garantere" meg at TVen kom på hovedlageret 2. september, og jeg skulle få kjøpe en til redusert pris. Done! Jeg ringte deretter og avbestilte TVen hos Elkjøp, for nå måtte vel alt være i orden?
1. september kontaktet jeg Lefdals kundeservice for å forhøre meg om lagerdatoen fremdeles holdt vann. De kunne ikke se noen dato i det hele tatt, og ba meg ringe igjen i morgen når den egentlig skulle være på lager. Dagen etter fikk jeg beskjed om at det var ingen kjent leveringsdato! Jeg stakk innom butikken, og fikk der beskjed om levering 7. september. Kunne jeg stole på dette da?
Jeg hadde for alvor begynt å få nok, og ringte Elkjøp igjen ettersom de fremdeles hadde TVen som tilgjengelig i nettbutikken. Han kunne forsikre meg om at de hadde fem stykker på lager, så det var bare å bestille! Som sagt så gjort. Den skulle sendes dagen etter.
Dagen etter hadde jeg et ubesvart anrop på mobilen fra Lefdals butikk, samt en tekstmelding som sa at TVen var klar til henting hos dem! Dette fremkalte ambivalens siden jeg dagen før hadde fått motstridende beskjeder som indikerte at levering var ute i det blå. Jeg prøvde å ringe tilbake, men fikk kun tak i kundeservice på østlandet, og de kunne informere meg om at tekstmeldingen nok var feil, og at butikken sikkert hadde ringt meg for å fortelle nettopp dette.
Her var det ikke noe annet å gjøe enn å dra innom butikken for å finne ut av det. Og jammen var ikke TVen kommet! Jeg tvilte faktisk på det helt til damen på lageret trillet den ut til meg på sekkehjulet, men der var den!
Ville jeg så få avbestilt TVen fra Elkjøp i tide, før den ble sendt meg og jeg måtte betale fraktomkostninger? Ikke overraskende var informasjonen jeg hadde fått tidligere nok en gang en smule ukorrekt: TVen var ikke sendt til meg som lovet, men var på vei til lageret i Oslo fra Sverige! Så avbestillingen gikk greit, og TVen er vel i hus.
Konklusjon: Det er ikke ventetiden i seg selv om er problemet, men stadig skiftende leveringsdatoer og feilinformasjon fra kundeservice som fremkaller usikkerhet hos kunden.
Og LG: Gjør noe med tilgang og levering av deres produkter som dere driver tung markedsføring av på nettet! Jeg er sikker på at dere har mistet mange potensielle kjøpere av denne modellen i vår og sommer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)