Rettferdig med 87,5 % skatt?

Undertegnedes innlegg om den urimelige formueskatten ble tatt inn Dagens Næringsliv 20. august 2009 i noe avkortet form. Artikkelen fra avisen kan du se her. Nedenfor følger teksten slik den var skrevet i sin helhet:

Av all formue på over 1 million kroner skal det betales 1,1 % i formueskatt, det vil si 11 000 kroner for hver million kroner. Hva formuen består av og hvor mye (lite) man tjener, er uten betydning.

Det ser dessverre ut til at alt for få forstår hvor uheldig og urettferdig denne skatten virker. Den desinformasjon som regjeringen og de rød-grønne sprer om formueskatten, vitner i beste fall om uvitenhet og i verste fall om omgåelse av sannheten. De snakker om hvor mange millioner ”de rike” vil spare på at formueskatten fjernes, men faktum er at mange bedrifter og vanlige lønnsmottagere blir urimelig hardt rammet av denne urettferdige skatten, spesielt folk med verdiene bundet opp i familiebedrifter.

Som ledd i et generasjonsskifte har jeg fått overført eierandeler i familievirksomheten. De ligningsmessige verdiene er store, men avkastningen forholdsvis liten. Uavhengig av både egen inntekt og virksomhetens resultat, må likevel formueskatten betales fullt ut. Resultatet er at mens regjeringen preker rettferdighetsprinsippet, må jeg betale nesten hele min inntekt i skatt.

Av min høyst ordinære lønnsinntekt på vel 400 000 kroner skal jeg betale ca 140 000 kroner i inntektsskatt og (til neste år estimert) ca 210 000 kroner i formueskatt, tilsammen ca 350 000 kroner eller 87,5 % av inntekten! Høres dette rettferdig ut?

Formuen består som nevnt av eierskap i virksomhet, og ikke kontanter som kan benyttes til å betale skatten med. Resultatet er selvfølgelig at det må tas ut utbytte for å finansiere skatten. Men det er ikke selvsagt at virksomheten alltid går med overskudd og kan utdele tilstrekkelig utbytte. Uansett ender man opp med å tappe bedriften for penger for å kunne betale skatt, penger som ellers kunne vært benyttet til investeringer, vedlikehold og lønninger.

I verste fall kan resultatet bli at familievirksomheten må selges for at man skal få råd til skatten man må betale for å eie den! Utrolig, men sant.

Det er uforståelig for meg hvorfor man skal beskattes halvt i hjel for noe som ikke er penger eller luksus, men en del av en verdiskapende virksomhet. De ”iboende” verdier har jo ingen betydning for eieren (de kan verken spises eller handles for) før de i tilfelle blir realisert, og i det øyeblikket får jo staten sin rettmessige andel på 28 % skatt.

Finansministeren sier at ”de rike” skal ”flås”. Etter regjeringens standarder er jeg – en småbarnsfamiliefar uten millioninntekt og pengebinge – en av ”de rike”, og jeg skal flås. Jeg bidrar ikke nok, heter det. Over 85 % skatt inn til det såkalte ”spleiselaget” vil nok av mange assosieres med kommunisme snarere enn sosialdemokrati.

Kjære finansminister: Ikke alle med formue er ”rik”. Ikke alle med formue kan skjæres over én kam. Ikke alle med formue kan betale slik høy og urimelig formueskatt! Er dette en problemstilling hun evner å forstå, eller lukker de rød-grønne simpelthen øynene fordi de helst hadde sett at ingen private eier store verdier?

Min situasjon viser formuebeskatningens bivirkninger; den er ikke et rettferdig lite drypp fra de rikes lommebok, men ødeleggende både for bedrifter og privatpersoner. Det hjelper ikke å peke på avisenes lister over folks ligningsformuer og si at 1,1 % forumeskatt er ”lite”, når realitetene er annerledes.

Problemene kan selvfølgelig løses på enkelt vis dersom det er vilje til det. Det beste ville selvsagt være å fjerne formueskatten i sin helhet. Men man kan også ta hensyn til hvorvidt verdier er bundet opp i ”arbeidende kapital” i familieeid virksomhet, og hvorvidt virksomheten går med overskudd eller underskudd. Eventuelt kan man også øke innslagspunktet, eller simpelthen senke skattesatsen. Alt ville vært bedre enn dagens situasjon.

Heldigvis for finansministeren har jeg familie og venner som knytter meg til kongeriket, og staten kan foreløbig fortsette å suge våre privat skapte verdier inn i den bunnløse statskassen uten konsekvenser. Skulle den politiske kursendringen utebli, får jeg derfor nøye meg med å appellere til politisk anstendighet og rettferdighet, og håpe at den sittende regjeringen utvikler gangsyn.

De gamle er eldst - rock on! Del II

Med henvisning til hva jeg skrev tidligere, må jeg få lov å gjøre det klinkende klart: Gamlingene kan fortsatt prestere bedre enn de fleste på scenen!

For å ta det siste først: ALICE COOPER 4. juli i Skånevik på bluesfestivalen. Opptrådte i Bluesteltet (et gammel avlangt sirkustelt) foran 3-4000 tilskuere (iflg. BT). Den gamle flaggermusspiseren rocket på sitt tradisjonelle vis med blod, kniver, tvangstrøye og selvhenging. Skikkelig bra evil-faktor.

Høydepunkt: Avslutningen med Poison.

Låtutvalg: 5/6 (Bare én låt fra Poison og Hey Stoopid)
Sceneshow: 6/6 (Liten scene er nok et pluss)
Publikum: 4/6 (For mange drita fulle idioter)
Arena: 5/6 (Intimt, men kanskje litt lite?)


AC/DC 15. juni i Oslo på Valle Hovin foran 40.000 tilskuere. Det gjorde seg å stå helt fremme med scenen! Kjempebra show på høyde med Ballbreaker-turneen i 1996. Brian Johnsons stemme var mye bedre enn på Stiff Upper Lip-turneen i 2000.

Høydepunkt: Back In Black (hva ellers?)

Låtutvalg: 6/6
Sceneshow: 6/6 (Bra Rosie som red lokomotivet)
Publikum: 5/6 (For lite trøkk foran scenen)
Arena: 5/6 (Hvorfor selger de kun pølser?)


BRUCE SPRINGSTEEN 9. juni i Bergen på Koengen foran 23.000 tilskuere. The Boss var i kjempeslag og sjarmerte publikum. Morsomt å studere energiske Steven van Zandt fra Sopranos og coole Clarence Clemons i pimp-silkedrakt. Kjempekonsert for et ikke-die hard fan.

Høydepunkt: Bruce'n gir munnspillet til en liten jente

Låtutvalg: 5/6 (Savner alltid jo alltid noe)
Sceneshow: 6/6
Publikum: 6/6 (Unntak: Møkkakjerringen ved meg)
Arena: 5/6 (Koengen har sine begrensninger)


Bilder fra konsertene finner du her: Alice Cooper, AC/DC, Bruce Springsteen

De gamle er eldst - rock on!

Billettene er trygt lagret i kaffeboksen, og kone og barn har gitt sitt samtykke: Jeg er forventningsfullt klar for sommerens store konsertopplevelser!

9. juni starter vi med Bruce Springsteen (59) på Koengen, tett fulgt av AC/DC (61, 54, 56, 59, 55) på Valle Hovin 15. juni, foreløbig avsluttet med den gamle rockeren Alice Cooper (61) i Skånevik 4. juli.

Alderen til karene i parentes, dersom noen skulle være i tvil.

Å konstatere at disse herrene, kanskje med unntak av The Boss, har sett sine beste dager live, er vel ikke å dra det for langt. Spesielt når det gjelder de virkelige rockerne i AC/DC og Alice Cooper, kan man vanskelig forvente at de etter 40 år skal opprettholde samme aktivitets- og energinivå på scenen som 60-åringer.

Men det betyr ingenting. Det eneste som betyr noe er den musikalske kvaliteten og muligheten til å oppleve dem live. Vi snakker tross alt om legender innen rocken, og som alltid med artister av slikt kaliber og alder, kan det bli siste gang man får sjansen til å få dem med seg.

En venn er borte

En venn er borte

Ting ugjort, forblir usagt

Livet må gå videre

Men jeg vil aldri glemme

Klar for førsteelleveren?

Kan kanskje virke slik etter Branns begrederlige sesongåpning i går...

Se flere bilder av vår øyensten her!

Skjerpet strafferamme for å eie og drive næringseiendom

Finansdepartementet har ute til høring et forslag til forskriftsbestemmelser i forbindelse med en ny metode for formuesverdsettelse av næringseiendom. Beregningsmetoden ble vedtatt under statsbudsjettbehandlingen for 2009, og går i korte trekk ut på at formuesverdi for næringseiendom, typisk utleieboliger, settes til 40 % av kapitalisert utleieverdi som baseres på brutto leieinntekter.

Det legges opp til at den nye verdsettelsesmetoden skal gjøres gjeldende for inntektsåret 2008, og med skattemessig effekt for formuesskattepliktige aksjeeiere f.o.m. inntektsåret 2009. Her er det ikke snakk om å ta seg god tid; høringsfristen er på fire uker frem til 16. mars, to uker før fristen for å levere papirselvangivelsen for aksjeselskaper går ut. Deretter skal høringsuttalelsene gjennomgås og forskriften vedtas av Stortinget. Dette vil unektelig føre til utsettelser i årsoppgjørene for veldig mange selskaper, og igjen er det en slående mangel på forutsigbarhet i det norske skattesystemet.

Å kalle dette hastebehandling er nok ingen overdrivelse. LO skriver sågar i sin høringsuttalelse 17. februar at de ikke vil ”delta i en høring som ikke gir mulighet for en forsvarlig behandling”.

Intensjonen for innføringen av den nye metoden for formuesverdsettelse av næringseiendommer er angivelig å ”gi vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og markedsverdi for utleid næringseiendom enn idag.” Dette er beste fall halve sannheten, for samtidig som regjeringen med dette øker skattegrunnlaget, øker de også skattebyrden ved å fjerne den såkalte 80-prosentregelen.

Dette vil i stor grad ramme eiere av unoterte aksjer i små og familieeide selskaper. En eiendom kan være verdifull uten å være noen gullgruve for eierne, f.eks. grunnet høye gjelds- og vedlikeholdskostnader. Går ikke eiendommen med overskudd og ikke kan betale ut utbytte, formuesbeskattes eierne på lik linje som om eiendommen gikk med millionoverskudd. Hvor god er en verdsettelsesmetode som ikke tar hensyn til lønnsomhet?

For en rekke skatteytere som driver og har eierinteresser i slike eiendommer vil disse regelendringene føre til en vesentlig økning av formuesbeskatningen til et nivå der man ikke lenger kan finansiere skatten med vanlig lønnsinntekt. Man har da tre alternativer for å møte denne problemstillingen:

1. Man kan ta ut maksimale utbytter for å betale formuesskatten, og dermed kvele bedriftens likviditet og vekst. Konsekvensene blir at man utfører minimalt med vedlikehold og må øke leienivået (innenfor ”gjengs leie”-begrepet). Sistnevnte vil igjen føre til økt formuesskatt. Taperne blir i alle tilfeller leietagerne.
   
   
2. Man kan selge eiendommene og/eller bedriften. Da får man i det minste kontanter til å betale skatten med. Konsekvensen kan bli at spekulanter slakter selskapet for verdier. Er vi virkelig kommet så skjevt ut i dette landet at man må selge det man eier for å få råd til å betale skatt? Igjen vil taperne bli leietagerne, i tillegg til bedriftens ansatteI tillegg kan man belåne eiendommene for å få ned eiernes formue, men da får man store rentekostnader som kan bli problematisk å betjene.

I regjeringens forslag gis det et standardfradrag på 10 % for ”eierkostnader” som skal dekke alt utvendig vedlikehold, reparasjon av tekniske anlegg, byggforsikring, eiendomsskatt, kommunale avgifter, forvaltningsomkostninger, m.v. Samtlige slike poster opplyses allerede i regnskaper og næringsoppgaver, og det burde ikke være noe praktisk i veien for at man kan få fradrag for de faktiske vedlikeholdsutgifter.

Min mangeårige erfaring med boligutleie tilsier at eierkostnadene (vedlikeholdsutgiftene) langt overstiger ti prosent, snarere 30-40 % av leieinntektene. I enkelte år vil utgiftene være tilnærmet brutto leieinntekter hvor man må ta opp betydelige lån for å holde bygningene i forsvarlig stand. Dette gjelder spesielt hvor man har med en eldre boligmasse (førkrigsboliger) å gjøre.

Regjeringens argumenter om ”å ta de rike” og ”mer rettferdighet” kan i dette tilfellet føre til økt bygningsforfall, høyere leienivå, dårligere boforhold for leieboere, flere bostedsløse, færre småbedrifter og arbeidsplasser, mens bedriftseiere beskattes langt over evne.

Det er flere enkle skattemessige løsninger som kan bøte på disse problemstillingene. Spørsmålet er om det er vilje til det.

Så er det den tiden av året nok en gang...

Nei, det er ikke julestrien og adventstiden jeg tenker på. Det er den årlige debatten rundt stortingsrepresentantenes "lønnsoppgjør", som alltid gjør sin entré på denne tiden.

Mange mener representantene tjener alt for mye og at lønnsveksten deres er mye høyere enn for andre. Mulig det. En årslønn på 690.000 kroner er et pent beløp, men det gjør deg ikke rik. Det er mye verre at de har en gullkantet pensjonsordning andre bare kan drømme om. Hvor ellers kan man jobbe i kun 12 år, for så å kunne heve fete pensjonssjekker livet ut?

SV stemmer mot lønnsforslaget. Kudos? Neppe.

SVs stortingspolitikere synes nemlig selv at de tjener for mye. Samtidig er de ikke villige til å si fra seg lønn, hvilket de har full mulighet til.

Dette er de samme politikerne som roper høyest om at næringslivsledere må si fra seg høye lønninger, men de vil altså ikke selv si fra seg lønn som de selv mener er for høy! Slår du opp "dobbeltmoral" i en ordbok, kunne dette vært selve definisjonen.

Stortingsrepresentantene har sikkert lange arbeidsdager, og mange av dem bor - dog selvvalgt - langt fra hjem og familie (hvilken straff, tvangsflyttes til Oslo!), for min del må de gjerne tjene 690.000 kroner i året. Men det er direkte umoralsk av disse politikerne å stemple andre som griske i all offentlighet, når det samme hylekoret karer til seg det de kan av penger.

For meg illustrerer denne saken to ting:

1. Nordmenns største drift er misunnelsen, og
2. det langt mellom liv og lære blant politikerne (bombe!)