Filmslottet som sprengtes

I ukesvis var øynene mine limt til de spennende sidene av Stig Larssons Millennium-trilogi ("Menn som hater kvinner", "Jenta som lekte med ilden" og "Luftslottet som sprengtes").  Forventningene til filmatiseringen av bøkene var således høye, og det skulle vise seg at hadde de vært alt for høye.

Etter å ha sett den første filmen var skuffelsen total.  Foran neste film var forventningene følgelig skrudd drastisk ned, men jeg håpet likevel på en opptur all den tid bok nummer to etter min mening er bedre og mer spennende enn den første.  Jeg ble - om mulig - enda mer skuffet enn sist.  Den tredje filmen har jeg ikke sett.

Det føltes som man måtte ha lest bøkene for å få noe vettugt ut av filmene.  Plottet var tidvis usammenhengende.  Det meste av handlingen fra bøkene er med, men de små tingene som skaper karakterer og stemning i bøkene er fullstendig utelatt. Resultatet er en uspennende thriller (!) med en rotete historiefortelling.

Alle har skrytt av Noomi Rapace i rollen som Lisbeth Salander, og hun fortjener all den ros hun kan få.  Men det er også hun alene som bærer filmen.  De andre karakterene er flate og uinteressante, og da spesielt Michael Nyqvist som Mikael Blomkvist - maken til uengasjert steinansikt skal du lete lenge etter.

Resultatet er at spennende og gode bøker blir omgjort til dusinvare uten særpreg på lerretet. Nå er jo dette dessverre ikke noe nytt når det blir laget film av bøker, men i dette tilfellet hadde en hvilken som helst gjennomsnittlig Hollywood-thriller toppet disse filmene både når det gjelder manus og produksjon, kvalitet og spenning.

Apropos Hollywood, så skal det lages amerikanske remakes av disse filmene.  Jeg tør håpe på en skikkelig oppreisning for Stig Larssons bøker i så henseende.  Om de finner en like overbevisende Lisbeth Salander gjenstår å se.

Refleksskatt

Dagens Næringsliv skriver i dag at SV vli gravlegge løftet som ble gitt før valget om å ikke øke skattene.  Opp med hendene de som er overrasket.

Det mest utrolige er imidlertid begrunnelsen for at løftet kan brytes: At folk nå har råd til en skatteøkning fordi man nyter godt av lav rente og økt kjøpekraft.  Dette løftet hadde visst et vedlegg med liten skrift.  Nok en gang får vi altså bekreftet hvor mye verdt et løfte fra en politiker i valgrus er.

Hva vil skje når renten en gang stiger?  Vil skatten senkes igjen da?  Og hva med de som ikke har gjeld?  Har de fått mer penger mellom hendene som føge av lav rente?

Argumentasjonen er altså at siden folk har råd til det, må de betale mer skatt.  Og definisjonen av hva man "har råd til", øker mer og mer jo lenger ut på venstresiden man kommer.  Det ligger der som en ryggmargsrefleks; folk har fått mer penger (Gud forby!), ergo må skattene økes.

Ikke hører vi snakk om hva skatteøkningene skal brukes til, eller om kanskje Staten kan kutte noen av sine kostnader.  Eller det faktum at det er gunstig for land og økonomi at folk har romsligere økonomi som muligjør sparing, investering og økt forbruk som kommer samfunnet til gode.

Alt dette er nok relativt uvesentlig, for sosialistene finner alltid et påskudd for å øke skattene.  Så lenge det er uløste oppgaver i samfunnet, vil medisinen alltid være høyere skatter. Prioritering er visstnok et fremmedord, skattene kan jo alltid økes "litt til".  Så får vi se da, når skattene når 100 %, om alle samfunnsproblemene er borte vekk (titt tei!).

Men for en ekte sosialist er nok det egentlige formålet med skatteøkninger - om enn uuttalt - å forhindre denne styggedommen som privat rikdom er (fy skam!).  Og målet helliger middelet, ikke sant?

Fiber er visst godt for deg

Fiberlinjen er kommet på plass i huset (men ikke vi). 30 Mbit synkron hastighet tenker jeg skal gjøre susen :-)

Stadig nærmere flytting

Utsikten fra stuen i vårt nye hus i Klokkarlien!

Tusen takk til alle som er med og hjelper oss med oppussingen - det tar nok ennå en stund før vi kommer i hus, men det går fremover dag for dag...

Takk for oss, Nordnes!

Julen er i ferd med å ringes inn, og for oss blir dette den siste i "republikken". Etter 10 fine år på Nordnes, pakker vi våre saker på nyåret og flytter til Øvsttun hvor vi har kjøpt hus. For lengst har vi økt vår familiestørrelse med 50 %, og vi har lenge ønsket oss større plass og en hage å være ute i om sommeren. 15. januar blir begge våre ønsker oppfyllt!

Nordnes har vært et flott sted å bo. I en stille gate uten gjennomgangstrafikk har vi kunnet nyte solen på vår (bittelille) altan, og få minutters gange har bragt oss til både butikker, kino og arbeid.

Sistnevnte blir nok det største savnet når vi med dette trer inn i de bilavhengiges rekker. Men til gjengjeld får vi god plass både inne og ute, hage med utsikt, og friheten til å spille høy musikk samt friheten fra å høre andres.

Snart venter uker med oppussing og hardt arbeid, og sikkert en porsjon frustrasjoner. Men i den ikke alt for fjerne fremtid skimtes en varm sommerkveld med grilling og pils i hagen, og venner på besøk med pokerkveld i kjellerstuen...

Uforglemmelige TV-serier

Fantastiske avsluttede dramaserier som gjerne kan sees om igjen, og ja, dette må sies å være mine favorittserier (i ingen spesiell rekkefølge):

• The Wire
• Band of Brothers (miniserie)
• The West Wing
• Six Feet Under
• The X-Files
• Sopranos
• Rome

Ikke overraskende 5 av 7 HBO-serier...

(Se også "Album å ha med på en øde øy (med innlagt strøm).")

LEGO! Hvilken herlig nostalgi

Var det noe jeg var opptatt av som barn, så var det LEGO. Det var ingeniørkunst og innlevelse på høyt nivå. Jeg samlet, bygget, rev, knuste og bygget opp igjen - i endeløse sykluser. LEGO var det eneste verdt å ønske seg til jul og bursdag, og det var stort sett det jeg fikk også.

En gang slaktet jeg sågar en stor panda-kosebamse for å ta ut alle de knøttsmå hvite kulene innvendig og bruke dem som snø i LEGO-byen min.

Jeg fikk mitt siste LEGO-sett i 1990. Datainteressen hadde allerede vært tilstede i flere år, og etter hvert tok denne mer og mer over. I dag har LEGO tatt i bruk nettopp barn og unges datainteresse både når det gjelder dataspill og robotbyggesett som kan programmeres via PC. Dette hadde vært en drøm for meg den gangen.

En gang rundt 1991 annonserte jeg LEGOen min til salgs i Fanaposten. Sjørøver-LEGOen ble solgt til en mor for 500 kroner, og resten gikk til en barnehage for 3000 kroner - mye penger for en fjortis den gangen. Hva pengene gikk til kan jeg ikke huske, men jeg minnes at jeg kjøpte en Commodore 64 (wow!) omtrent på samme tid.

I dag hadde jeg gitt mye for å kunne finne frem igjen alle de gamle klossene og settene. Men med tanke på at LEGOen på den tiden ikke lenger ble brukt, tok utrolig mye plass, og samtidig innbragte en pen slump med penger ved salg, var det på det tidspunktet en fornuftig handling. Men fornuft er jo ikke alt.

Nå har jeg begynt så smått å kjøpe LEGO igjen - foreløbig DUPLO til min sønn - så på et vis er ringen sluttet. Det hadde vært morsomt om noen år å kunnet finne frem pappas gamle LEGO til ham. Mon tro hvordan han hadde reagert på mine "antikvariske" sett? Selv husker jeg at det å finne "gamle" sett og klosser hos andre var kjempespennende - jeg anså det som sjeldenheter med stor verdi!


Jeg har funnet bilder av de fleste settene jeg husker jeg hadde på http://www.brickset.com/, og lagt dem ut her. Gode minner fra barndommen bragt tilbake...