Skjerpet strafferamme for å eie og drive næringseiendom

Finansdepartementet har ute til høring et forslag til forskriftsbestemmelser i forbindelse med en ny metode for formuesverdsettelse av næringseiendom. Beregningsmetoden ble vedtatt under statsbudsjettbehandlingen for 2009, og går i korte trekk ut på at formuesverdi for næringseiendom, typisk utleieboliger, settes til 40 % av kapitalisert utleieverdi som baseres på brutto leieinntekter.

Det legges opp til at den nye verdsettelsesmetoden skal gjøres gjeldende for inntektsåret 2008, og med skattemessig effekt for formuesskattepliktige aksjeeiere f.o.m. inntektsåret 2009. Her er det ikke snakk om å ta seg god tid; høringsfristen er på fire uker frem til 16. mars, to uker før fristen for å levere papirselvangivelsen for aksjeselskaper går ut. Deretter skal høringsuttalelsene gjennomgås og forskriften vedtas av Stortinget. Dette vil unektelig føre til utsettelser i årsoppgjørene for veldig mange selskaper, og igjen er det en slående mangel på forutsigbarhet i det norske skattesystemet.

Å kalle dette hastebehandling er nok ingen overdrivelse. LO skriver sågar i sin høringsuttalelse 17. februar at de ikke vil ”delta i en høring som ikke gir mulighet for en forsvarlig behandling”.

Intensjonen for innføringen av den nye metoden for formuesverdsettelse av næringseiendommer er angivelig å ”gi vesentlig bedre sammenheng mellom ligningsverdier og markedsverdi for utleid næringseiendom enn idag.” Dette er beste fall halve sannheten, for samtidig som regjeringen med dette øker skattegrunnlaget, øker de også skattebyrden ved å fjerne den såkalte 80-prosentregelen.

Dette vil i stor grad ramme eiere av unoterte aksjer i små og familieeide selskaper. En eiendom kan være verdifull uten å være noen gullgruve for eierne, f.eks. grunnet høye gjelds- og vedlikeholdskostnader. Går ikke eiendommen med overskudd og ikke kan betale ut utbytte, formuesbeskattes eierne på lik linje som om eiendommen gikk med millionoverskudd. Hvor god er en verdsettelsesmetode som ikke tar hensyn til lønnsomhet?

For en rekke skatteytere som driver og har eierinteresser i slike eiendommer vil disse regelendringene føre til en vesentlig økning av formuesbeskatningen til et nivå der man ikke lenger kan finansiere skatten med vanlig lønnsinntekt. Man har da tre alternativer for å møte denne problemstillingen:

1. Man kan ta ut maksimale utbytter for å betale formuesskatten, og dermed kvele bedriftens likviditet og vekst. Konsekvensene blir at man utfører minimalt med vedlikehold og må øke leienivået (innenfor ”gjengs leie”-begrepet). Sistnevnte vil igjen føre til økt formuesskatt. Taperne blir i alle tilfeller leietagerne.
   
   
2. Man kan selge eiendommene og/eller bedriften. Da får man i det minste kontanter til å betale skatten med. Konsekvensen kan bli at spekulanter slakter selskapet for verdier. Er vi virkelig kommet så skjevt ut i dette landet at man må selge det man eier for å få råd til å betale skatt? Igjen vil taperne bli leietagerne, i tillegg til bedriftens ansatteI tillegg kan man belåne eiendommene for å få ned eiernes formue, men da får man store rentekostnader som kan bli problematisk å betjene.

I regjeringens forslag gis det et standardfradrag på 10 % for ”eierkostnader” som skal dekke alt utvendig vedlikehold, reparasjon av tekniske anlegg, byggforsikring, eiendomsskatt, kommunale avgifter, forvaltningsomkostninger, m.v. Samtlige slike poster opplyses allerede i regnskaper og næringsoppgaver, og det burde ikke være noe praktisk i veien for at man kan få fradrag for de faktiske vedlikeholdsutgifter.

Min mangeårige erfaring med boligutleie tilsier at eierkostnadene (vedlikeholdsutgiftene) langt overstiger ti prosent, snarere 30-40 % av leieinntektene. I enkelte år vil utgiftene være tilnærmet brutto leieinntekter hvor man må ta opp betydelige lån for å holde bygningene i forsvarlig stand. Dette gjelder spesielt hvor man har med en eldre boligmasse (førkrigsboliger) å gjøre.

Regjeringens argumenter om ”å ta de rike” og ”mer rettferdighet” kan i dette tilfellet føre til økt bygningsforfall, høyere leienivå, dårligere boforhold for leieboere, flere bostedsløse, færre småbedrifter og arbeidsplasser, mens bedriftseiere beskattes langt over evne.

Det er flere enkle skattemessige løsninger som kan bøte på disse problemstillingene. Spørsmålet er om det er vilje til det.

Så er det den tiden av året nok en gang...

Nei, det er ikke julestrien og adventstiden jeg tenker på. Det er den årlige debatten rundt stortingsrepresentantenes "lønnsoppgjør", som alltid gjør sin entré på denne tiden.

Mange mener representantene tjener alt for mye og at lønnsveksten deres er mye høyere enn for andre. Mulig det. En årslønn på 690.000 kroner er et pent beløp, men det gjør deg ikke rik. Det er mye verre at de har en gullkantet pensjonsordning andre bare kan drømme om. Hvor ellers kan man jobbe i kun 12 år, for så å kunne heve fete pensjonssjekker livet ut?

SV stemmer mot lønnsforslaget. Kudos? Neppe.

SVs stortingspolitikere synes nemlig selv at de tjener for mye. Samtidig er de ikke villige til å si fra seg lønn, hvilket de har full mulighet til.

Dette er de samme politikerne som roper høyest om at næringslivsledere må si fra seg høye lønninger, men de vil altså ikke selv si fra seg lønn som de selv mener er for høy! Slår du opp "dobbeltmoral" i en ordbok, kunne dette vært selve definisjonen.

Stortingsrepresentantene har sikkert lange arbeidsdager, og mange av dem bor - dog selvvalgt - langt fra hjem og familie (hvilken straff, tvangsflyttes til Oslo!), for min del må de gjerne tjene 690.000 kroner i året. Men det er direkte umoralsk av disse politikerne å stemple andre som griske i all offentlighet, når det samme hylekoret karer til seg det de kan av penger.

For meg illustrerer denne saken to ting:

1. Nordmenns største drift er misunnelsen, og
2. det langt mellom liv og lære blant politikerne (bombe!)

Fornuften seiret

Regjeringen går inn for kjøp av Joint Strike Fighter F-35 som nytt jagerfly til det norske forsvaret fremfor JAS Gripen. Det skulle bare mangle!

Dette har ingenting å gjøre med hvorvidt flyet er svensk eller amerikansk. Det vil si, for noen har det dessverre det. Visse politiske partier har vært mer interesserte i å ri tåpelige prinsipper om å unngå alt amerikansk for enhver pris, fremfor å skaffe Norge det beste forsvarsutstyret. Deretter går de hjem og drikker Cola Zero og ser på Sopranos.

Få har hatt mulighet til å sette seg inn i alle de tekniske aspektene rundt flyene, men ingen kan unngå å ha hørt de entydige faglige rådene som sier at F-35 er et bedre fly enn JAS Gripen. F-35 er et 5. generasjons stealth-jagerfly, mens JAS Gripen er et 4. generasjons jagerfly med oppdatert 80-tallsteknologi. Og selv om F-35 er dyrere i innkjøp, er levetidskostnadene lavere enn for JAS Gripen.

Godt at fornuften sieret.

Tortillas calientes!

Mexicansk mat er med årene blitt mer norsk enn kjøttkaker, og ikke vet jeg hvor mange tonn tortillas av hvete, mais og fullkorn som selges årlig, men lite er det ikke. Restauranter med tex-mex-meny er det også en del av, og godt er det for oss elskere av quesadillas, tacos, fajitas, burritos, og nachos.

Men altså til tross for det voldsomme tortilla-konsumet, er det faktisk fremdeles så godt som umulig å få tak i ett av de viktigste "hjelpemidlene" for å nyte fajitas skikkelig, nemlig en tortillavarmer slik du får på restaurant.

I en tortillavarmer kan man varme tortillaene og oppbevare dem gjennom måltidets varighet, uten fare for at tortillaene blir tørre eller kalde. De er ofte laget i et lett og ikke-varmeledende materiale, slik at de enkelt kan sendes rundt bordet.

En ren og skjær nødvendighet som løfter måltidet.

Et raskt søk på Amazon.com gir søkkevis med treff, de billigste ned i 7 dollar. Hva så med norske forhandlere?

Hvem er idioten?

Musikeren Steinar Albrigtsen sier til Dagens Næringsliv i forbindelse med presidentvalget i USA at hvis Obama ikke vinner "reiser jeg aldri mer til USA."

Hele Amerika er nok fra seg av sorg over dette tapet.

Videre sier han: "Skulle John McCain vinne, beviser det bare at amerikanerne idioter".

For en glimrende deduktiv analyse du kommer med her, Albrigtsen. Du har tydeligvis stor forstand på amerikansk politikk, og respekterer åpenbart folk med andre meninger enn dine egne.

I beste Albrigtsen-ånd vil jeg gjerne trekke følgende konklusjon med tilsvarende vitenskapelig tyngde:

Skulle den rød-grønne regjeringen ble gjenvalgt, beviser det bare at nordmenn er idioter!

Look abroad!

Det er et faktum at vi bor i et lite land i utkanten av verden, og de fleste er vant med at en mengde varer er vanskeligere og/eller dyrere å få tak i her enn i resten av verden.

Sånn er det bare, tenker vi, og vier det ikke særlig mye tankevirksomhet før vi igjen er på reise eller surfer til utenlandske nettbutikker. Det er jo heller ikke så mye man kan gjøre med de norske prisene.

Men jeg stopper ikke å bli forundret over de tidvise enorme prisforskjellene som noen ganger viser seg, som f.eks. når det gjelder filter til kameraobjektiver:

Hos Japan Photo koster Hoya 77mm UV-filter og polarisasjonsfilter (2 stk. filtre) tilsammen 1500 kroner. Jeg bestilte begge filtrene fra nettbutikk i Hong Kong (samme merke og kvalitet) og betalte USD 95, altså 475 kroner (med dollarkurs 5, i dag 665 kroner med dollarkurs 7), det vil si 1/3 av norsk pris! Selv med frakt til Norge på ca. 150 kroner sparer du enkelt halvparten, avhengig av valutakursen.

Norsk moms? Ingen problem å unngå når man ber om å få oppgitt lav verdi på pakken, men selv med tillegg 25 % momstillegg er det hundrelapper å spare. Og varen hadde jeg i postkassen etter en uke.

Hvordan prisen i Norge kan være tre ganger så høy skjønner jeg bare ikke. Objektivfiltre er ikke tollbelagt, og man skulle tro at ved å importere direkte fra utlandet ville man oppnå en innkjøpspris inkl. moms omtrent tilsvarende det jeg har betalt som kunde. Man kan jo begynne å lure på om konkurransen mellom norske fotoforhandlere er reell.

Det er typisk norsk å være selvgod

"Jeg vet best"-syndromet rammer veldig mange nordmenn, og velkente symptomer på syndromet blir stadig observert. Lidelsen består i å tro at nordmenn er bedre, klokere og mer rettskafne enn alle andre, og amerikanere spesielt. Hadde det vært så vel...

Her er noen eksempler på hva sykdommen gjør en blind for:

• Nordmenn er blant de minst høflige i verden, det har alle erfart som har vært på reise i utlandet.


• Norge blir stadig kritisert av Amnesty International for brudd på menneskelige og juridiske rettigheter ved bruk av varetektsfengsling.


• Norske journalisters favorittspørsmål til utenlandske statsledere og andre celebriteter er stort sett "How do you like Norway?" eller noe i den duren.


• Vi har et skolesystem som er på bunnivå sammenlignet med andre vestlige land.


• Norge har blant de mest proteksjonistiske handelsbestemmelsene og tollmurene i verden, spesielt på mat.

Som om ikke det er nok, elsker de smittede å skryte av dette landet vi kommer fra. De kan jo ikke skjønne at det faktisk kan andre land i verden det er like bra eller kanskje bedre å bo.

Hadde det enda vært en kur...