tirsdag 24. september 2013

Posten lever ikke for å levere

VG skriver i dag at Postens monopol på småbrev kan ryke med ny regjering. Samme kan det være.

Postens tjenester har blitt merkbart dårligere de siste årene, og eksemplene er mange:
  • Brev med korrekt navn og adresse (maskinskrevet) og hvor mottager har godt merket postkasse, kommer i retur.
  • Brev bruker mye lengre tid enn før på å komme frem, A-post kan ta fire-fem dager innen sentrum.
  • Returpost bruker ofte måneder (!) på å komme frem (se bilde), selv med godt merket returadresse.
  • Posten blir levert mye senere enn før, ofte er ikke posten kommet når vi avslutter arbeidsdagen.
Samtlige eksempler har inntruffet flere ganger bare dette året, og flere kunne vært nevnt.

Kvalitet på tjenestene er i hvert fall ikke et argument for å beholde Postens monopol.

Dette brevet sendt 18. januar kom i retur 21. september!
Hva har Posten holdt på med i de åtte månedene?

tirsdag 17. september 2013

Bergen mangler fornøyelsespark

Etter å ha tilbragt en fin sommerferie med til sammen fire dager i tre fornøyelsesparker er det åpenbart hva en by som Bergen mangler: En skikkelig fornøyelsespark!
 
Når selv et fergeleie som Kinsarvik klarer å ha suksess med sin lille Mikkelpark, finnes det ingen unnskyldning for politikere og næringsliv ikke å legge til rette for en skikkelig park i Bergen. Mikkelparken er fin den, men det er tragisk at denne representerer det eneste tilbudet av sitt slag i hele Hordaland (og Sogn og Fjordane for den saks skyld).
 
En stor og profesjonelt drevet park er en fryd for både store og små, hvor både en og to dager kjapt går med til ulike attraksjoner og severdigheter. Det kan også trekke mange besøkende til byen og gjøre at turister tar en overnatting eller tre ekstra. En god fornøyelsespark er et reisemål i seg selv.
 
Og det er fullt mulig. Det trengs et enormt areal, både til selve parken, parkering samt fremtidige utvidelsesmuligheter, men en slik attraksjon kan gjerne ligge et godt stykke utenfor byen. Det krever selvfølgelig også store investeringer. Men tema er uvesentlig, det kan man lage til formålet. Det viktigste er mange og allsidige attraksjoner, profesjonell drift og et appellerende utseende.
 
Her ligger mulighetene åpne, jeg bare håper noen velger å bruke dem.

lørdag 31. august 2013

Ikke gå sulten på Stadion!

Kiosk-tilbudet på Stadion er tragikomisk. Selv med halvfulle tribuner er det laaange køer foran de fire kioskene i BT-tribunen. I pausen vokser de sammen til en sammenhengende og stillestående kø som snor seg gjennom hele tribunen. Effektivitet er fullstendig fraværende; her må man regne med å kunne gå glipp av både ett og to mål mens man venter.

Hver kiosk er stort sett bemannet med tre tenåringer som lyser dårlig opplæring og billig arbeidskraft lang vei. De virrer rundt og gjør nok sitt beste ut fra forutsetningene, men organisert er de i hvert fall ikke.

Popcornet går unna, og det lille skapet blir fort tomt. Manglende tilrettelegging fører til at noen må stå i evigheter med ræven i været og grave ferdigpoppet popcorn ut av enorme esker (vi snakker kubikkmeter) for å putte det i mindre porsjonsesker som så skal inn i det lille skapet hvor det blir fjernet og solgt like fort (eller sakte om du vil).

Flasker har vært forbudt å ta med inn på tribunene i årevis. Likevel kaster de heller vekk enda et dagsverk ved å helle hver flaske manuelt over i drikkebeger (ja, det skummer og de må ta pause) i stedet for å anskaffe dispensere.

Ofte tåler man litt av hvert for å sette tennene i noe skikkelig digg. Slik er det definitivt ikke på Stadion. Kvalitet er nemlig like fraværende som effektivitet. Beisk kaffe, is som har vært tint, vasne pølser, seigt popcorn (fra eske!) og liten, kald og smakløs wrap. Overpriset alt sammen. Butikkvarer som muffins og sjokolade er det eneste som svarer forventningene (det skal det godt gjøres å rote til!). Det eneste som faktisk var bra før, pizzastykker fra Dolly, er borte i år.

En av "garnityrstasjonene" - før kampstart!
Og nevnte jeg "garnityrstasjonene"? Ketchup, sennep og stekt løk på bittesmå overfylte bord, der alle tre ingrediensene er sølt utover og blandet med brus fordi man ikke har noe sted å sette fra seg drikken når doggene skal danderes. Virkelig appetittvekkende. På det lille bordet står det: "AB Solutions. Vi setter service i system". Akkurat, ja.

Driften av kioskene er nemlig på anbud til AB Solutions, som skriver på sin hjemmeside at "Våre løsninger tilpasses og skreddersys den enkeltes behov og forespørsel. Dette bidrar til en enklere og lønnsommere hverdag." Ut i fra dette kan vi konkludere med at enten er AB Solutions full av sprøyt, eller så stiller Brann overhodet ingen krav utenom at det skal selges pølser.

Det eneste sikre er vel at ingen av dem ser ut til å bry seg nevneverdig om publikum når de tilbyr noe så elendig. En luring i AB Solutions eller Brann kan jo sette seg ned og regne på hvor mye omsetning de går glipp av på grunn av amatøraktig drift (jeg vet ikke hvem av dem som har mest å tjene).

Jeg ser dessverre ingen tegn til bedring. Branns kiosk-tilbud har alltid vært elendig. Med tanke på at de ikke tok betalingskort før i 2013 (helt sant!) kan vi vel vente å se den første brusdispenseren i 2025 og person med klut og feiekost rundt 2030.

Kiosk-drift er ikke astrofysikk. De klarer faktisk dette på arenaer mye større enn Stadion. Gjør noe skikkelig, eller la være.

fredag 12. april 2013

Kuler og krutt for 10 000 000 000 000 kroner året

Verdens samlede millitærutgifter er beregnet til 10 billioner (ti tusen milliarder) kroner årlig (1,73 billioner dollar, 2011). Ikke akkurat småpenger. (Til sammenligning har det norske "oljefondet" brukt 15 år på å nå 4 billioner kroner.)

Man kan filosofere mye over hvordan en vridning i offentlig forbruk kunne forandret verden til det bedre. I sin bok "Pale Blue Dot" kommer forfatter og astronom Carl Sagan (1934-1996) med interessante betraktninger rundt hvor lite av dette enorme beløpet som kunne finansiert en storstilt utforskning med påfølgende kolonisering av vårt solsystem.

Skal menneskeheten overleve i det lange løp er det en forutsetning at vi er forankret andre steder i verdensrommet. Enten klarer vi å utslette oss selv ved å ødelegge dette ene bostedet vi har, eller så vil vi på et eller annet tidspunkt utslettes av asteroidekollisjon eller gammaglimt. Det er bare et spørsmål om hva som skjer først; vår jordiske sivilisasjon vil forsvinne.

USAs Apollo-program - som førte mennesket til månen - kostet 170 milliarder 2005-dollar, dette inkluderte all forskning og utvikling i forbindelse med det 12-årige programmet (1961-1972), herunder 15 Saturn V-raketter. Den gjennomsnittlige årskostnaden for dette var altså godt under 1 prosent av verdens samlede militærutgifter i dag. Det skal med andre ord ikke mye til for å få store ting til å skje.

Vi er en uvesentlighet i kosmos. Vi kjenner ikke til andre livsformer i verdensrommet. Vi har ingen andre steder å reise til. Dette burde være fokuset til menneskeheten. Istedenfor svir vi av ufattelige summer hvert år på krig og terrorbalanse fordi vi ikke klarer å leve sammen. Vi kaller oss avansert, men oppfører oss primitivt.

Kanskje litt passende at vi som en uvesentlighet er så opptatt av uvesentligheter i den store sammenhengen.

søndag 17. februar 2013

Komiserier jeg aldri går lei

Da jeg tidligere listet opp uforglemmelige TV-serier var komedier utelatt, men i hverdagen finnes det knapt noe bedre underholdning (kort, vittig og forutsigbart).

Det har dessverre passert ett år siden jeg sist skrev noe her, og derfor benyttes anledningen til å presentere mine topp ti sitcom-favoritter. Denne gangen har jeg forsøkt meg på en rangering. Kun en hårsbredd skilte de to øverste, men deling av plasser er pysete når man lager lister:
  1. Frasier (1993-2004)
    Intelligent og lunt.
  2. Seinfeld (1990-1998)
    Ikoniske temaer og problemstillinger. Kniver om førsteplassen.
  3. Cheers (1982-1993)
    Skål for bar humor (sic)!
  4. Two and a Half Men (2003- )
    The Sheen-years.
  5. Curb Your Enthusiasm (2000-2011)
    Pinlig bra.
  6. King of Queens (1998-2007)
    Det ligger mye bye bra i ekteskapshumor.
  7. Modern Family (2009- )
    Familieforviklinger på et helt annet plan.
  8. The Big Bang Theory (2007- )
    Nerdenes hevn!
  9. Malcolm in the Middle (2000-2006)
    Helt klart det morsomste prevensjonsmiddelet!
  10. Friends (1994-2004)
    Ble overeksponert for denne, men fortjener å være med blant topp ti.
Everybody Loves Raymond (1996-2005) var en av mine favoritter, men med tanke på overskriften kommer den nok til kort i dag. The Wonder Years (1988-1993) er også bra, men heller ikke helt der oppe med de andre.

Animerte serier bevisst utelatt. Kanskje det blir neste liste?