Vår kjære kultur- og kirkeminister Trond Giske har sammen med mange andre uttalt seg om den såkalte "flagg-saken", som gjelder fjerning av det norske flagget på fotball-landslagets nye drakter.
Ikke bare uttaler han seg, men han krever at NFF må snu i saken. Burde ikke en minister ha bedre ting å bruke tiden sin på enn dette?
Men enda viktigere, hva skjer med en våre demokratiske rettsstatsprinsipper når en statsråd kan plukke opp telefonen og ringe til et uavhengig forbund for å "kreve" en annen avgjørelse i en sak?
At Giske har folkeflertallet med seg, gjør ikke saken bedre. Det minner heller om en form for populisme som Giske selv ofte kritisererer Fremskrittspartiet for.
Nå er det jo ikke noe nytt at Giske ofte har vist seg å være mer opptatt av snorklipping og mediaomtale enn viktigere problemstillinger, men selv han burde forstå hvor grensen går for egen maktbruk.
Giske presterer også å si at "å fjerne flagget fra brystet på landslagsdrakten er like meningsløst som da Braathens Safe tok vekk det norske flagget fra sin logo". Kanskje like menigsløst som at Braathens Safe skulle bruke norsk flagg i logoen, men ikke StatoilHydro, Tandberg, Orkla eller Telenor? Eller kanskje like meningsløst som at politiker Giske uttaler seg om ting åpenbart utenfor både hans fagfelt og ansvarsområde?
Mange ynder å kritisere USA for å ha et for hellig og nærmest symbolerotisk forhold til flagget sitt, men det er i Norge at flagget må være inne ved solnedgang (hvorfor?), at man ikke vil tillate andre flagg enn det norske i 17. mai-toget, og at regjeringen gir blaffen i demokratiske spilleregler og bestemmer at flagget må være tilstede på en idrettsdrakt.
Og til slutt min mening i selve saken: Snakk om storm i et vannglass! Det nye emblemet var stilig, og man kan bygge like sterke nasjonalfølelser rundt andre symboler enn flagg.