Leste i avisen i dag at
kommunen skal bruke 20 (!) mill. kroner på å flytte en 90 år gammel steinmur 135 cm for å gi plass til bybanen. Snakk om vel anvendte penger! En gammel (men ikke
så gammel), stygg steinmur skal flyttes - et prosjekt mangfoldige ganger mer tid- og ressurskrevende enn å rive og smelle opp en ny (og sikkert mye penere) mur - fordi Byantikvaren mener muren har "høy antikvarisk miljøverdi"!
Et av problemene med denne byen er at alt på død og liv skal vernes. Når til og med en helt ordinær og kjempestygg mur skal få evig liv, er det noe alvorlig galt et sted. Skal det være slik at med én gang en bygning eller konstruksjon har passert
x antall år, så er den automatisk verneverdig uansett hvor stygg (jada, jeg vet det er subjektivt, men noen ting
er bare stygge), gjennområttent eller ubrukelig den er?
Etter min mening bør ting vernes nesten uansett hvis det er så gammelt som tre-fire hundre år, og ellers dersom det er få og sjeldne eksemplarer igjen av "arten". Bergen er tross alt en gammel by, og det er ikke mangel på bygninger og konstruksjoner fra før 1900. Problemet nå er at Bergen ikke bare er en middelalderby i historisk forstand, men står i fare for å bli en "forsteinet" by, fastgrodd i utviklingsmessig "middelalder" vi burde vært foruten.
Det er noe småsøtt og naivt over det å ville fryse alt fra en svunnen tid. Men man må kunne bytte vekk noe av alt det gamle vi omgir oss med i denne byen, for å skape noe nytt, spennende, moderne, og ikke minst nødvendig. Bergen er avhengig av det for å overleve som en av Norges viktigste byer, og ikke bare sige hen og bli en forvokst "opplevelsespark" der moderne innslag er en kuriositet.
Byantikvariske myndigheter må få kontroll på sine tvangsnevrotiske verneforslag, og forstå at blokkeringen de har mellom ørene, også blokkerer for denne byens utvikling! Og det samme gjelder alle forstå-seg-påerne som bor i denne byen, og som manisk kjemper mot hver minste forandring. Joda, alt var sikkert mye bedre før i tiden, når gatene ikke var brattere enn at hesten kom opp, og alle husene var små og hvitmalte med utedass bak.
Får man ikke bukt med denne utviklingsvegringen, ser det ut til at eneste vei ut av uføret er Bergens evige påtvungne moderniseringstiltak nr. 1, nemlig en
bybrann. Hadde de vært like vernekåte for 200 år siden, ville bybrannene vært det eneste som hadde sørget for at vi i dag har veier brede nok til biler og hus med moderne sanitære forhold.
Kulturhistorie er mer enn gamle trehus, og man fjerner ikke 1000 år gammel byhistorie ved å la byen utvikle seg og vokse inn i det 21. århundre!